Havbruk er blitt framstilt som 'den nye oljen', en næring med et eventyrlig potensiale for ytterligere vekst.  Samtidig rammes bransjen for tiden av en rekke utfordringer: Lus, rømning, fôrutfordringer og matsikkerhet minner oss om laksens mange forbindelser til andre organismer, og at havbruksnæringens omdømme ikke kan tas for gitt. God forvaltning av havbrukets muligheter krever en bedre forståelse av hva som gjør havbruk i Norge unikt, og tydeligere skillelinjer mellom vitenskap, næringsliv og politikk. 

Temperaturen på debatten om havbruksnæringen er ofte høy, det er mange som engasjerer seg og meningene er sterke. Hva er det med havbruk og lakseoppdrett som vekker følelsene hos folk og som gjør denne næringen spesielt omstridt? Og er det slik at norske media spiller en viktig rolle i å gi et negativt bilde av havbruksnæringen?

En omfattende innholdsanalyse i 9 papiraviser over tre år viser at media er en sentral arena for debatten om havbruk. Mange ulike interesser og aktører er representert i artiklene og temaene som debatteres spenner vidt. Avisene oppfyller det man kan kalle et demokratisk ideal - å representere ulike og varierte synspunkter. Det er også et ganske så balansert bilde av havbruk som presenteres, med en lik fordeling av positive og negative oppslag. Derimot så legger man nok lettere merke til de negative oppslagene fordi de ofte har sterkere typografiske virkemidler og dermed er mer synlige.