Begroing er en stor utfordring for oppdrettsnæringen og det investeres mye tid og penger i å forhindre vekst av organismer på not. I Norge bekjempes begroing oftest med en kombinasjon av kobberimpregnering på not og rengjøring ved bruk av høytrykksspyling. Ulempene med denne strategien er flere og inkluderer risiko for fiskehelse, miljø, og not. Det er behov for mer effektive og bærekraftige impregneringer og vasketeknologier.

Foredraget presenterer resultater fra impregnerings- og vaskeforsøk. Det er undersøkt alternative impregneringer som er enten biocidfrie, basert på alternative biocider, eller basert på betydelig lavere kobbernivå enn dagens impregneringer.

Videre er det gjennomført forsøk for å vurdere flere rengjøringsteknologier som alternativer til høytrykksspyling. I forsøkene er det undersøkt både rengjøringseffektivitet og slitasjevirkning på impregnering og notstyrke.

Hovedmålet for prosjektet er å utvikle kunnskap, testmetoder og retningslinjer for utvikling av mer robuste oppdrettsnøter. Dette vil bidra til økt bærekraft i havbruk, ved redusert rømming og lavere forbruk av nøter.

Prosjektet frambringer ny og viktig kunnskap om forhold som påvirker levetid og styrke til not under produksjon av fisk. Levetiden til oppdrettsnøter er blant annet avhengig av fysiske, kjemiske og biologiske belastninger fra utstyr og miljø, not-materialer og overflatebehandling, og hvordan nota håndteres. Dette er erfart av produsenter og brukere av oppdrettsnøter, men lite av dette har vært vitenskapelig studert og dokumentert. Med grunnlag i forskningsaktiviteter i prosjektet og industripartnernes erfaringskunnskap utvikles nye testmetoder og testprosedyrer for vurdering og dokumentasjon av egenskaper til notlin utsatt for forskjellige former for slitasje og svekkelse som oppstår under drift. Det er fokus på kontaktslitasje, slitasje ved vask av not og skader som følge av feil kjemikaliebruk og uhell. I tillegg legges det vekt på å utvikle objektive måle- og testmetoder for notlin som hele bransjen står bak, slik at man kan utvikle bransjestandarder og gi kunnskapsbaserte innspill til framtidige revisjoner av norsk standard NS9415. Dette inkluderer også pågående revidering av NS9415, hvor prosjektet har bidratt med konkrete endringsforslag.

Prosjektet har ført til etablering av et miljø som arbeider med å løse felles FoU-utfordringer for å fremme innovasjon innen utvikling av nøter i havbruk. Dette miljøet har form som et bransjeforum for notprodusenter på det norske markedet, og inkluderer også ledende forskningsmiljø på området.

Resultater fra prosjektet antyder at de viktigste årsakene til svekkelser og skader på not er strukturelle endringer i notlinet (krymping) og slitasjeskader fra kontakt med utstyr som kjetting-komponenter, flytekrage, høytrykksspyling-utstyr og annet. Prosjektet har utarbeidet spesifikasjoner på utstyr for måling av motstandsdyktighet mot slitasje, slik at man kan få verktøy til utvikling av forbedrede produkter i så måte.

Prosjektet har også identifisert og tatt tak i utfordringer med definisjon og måling av dimensjoner til notlin som brukes i oppdrettsnøter, inkludert maskestørrelse, trådtykkelse og soliditet. Det ble konkludert med at det er et behov for å komme fram til objektive målemetoder, og det arbeides med å definere måleutstyr basert på bildebehandling.

Dagens moderne teknologier og operasjoner knyttet til havbaserte oppdrettsanlegg er i stor grad avhengig av manuelt arbeid. Oppdrettsanlegg må driftes av mennesker, inkludert dykkere med svært spesialisert kompetanse, både når det gjelder prosesser og vedlikehold av fiskemerder. Dette utgjør både en sikkerhetsrisiko og en betydelig økonomisk kostnad. Nye og pålitelige teknologiske løsninger med økt autonomi og økt bruk av fjernstyring ved bruk av ubemannede fartøy, kan i den forbindelse redusere eksponeringstiden for personell, gi reduserte kostnader og føre til at inspeksjoner og reparasjoner av not samt fjerning av død fisk kan utføres med økt regelmessighet og bedre planlegging. Havbruksnæringen flytter også sin virksomhet til mer værharde områder fordi de trenger god vannkvalitet, og det er mangel på tilgjengelige beskyttede områder. Dette gjør det vanskelig å utføre manuelt arbeid, og behovet for ubemannede fartøy, fjernstyring og fjernovervåking blir enda tydeligere. Autonom teknologi og fjernstyring kan derfor bidra til at områder som er utsatt for tøffe værforhold kan benyttes til havbruksaktiviteter.

Noen automatiserte og fjernstyrte løsninger blir allerede brukt av den norske lakseoppdrettsnæringen, og gir både bedre lønnsomhet og økt sikkerhet. Fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV-er) som sendes ut fra bemannede servicefartøy, brukes nå til inspeksjon og vasking av not i tillegg til regelmessig inspeksjon av fortøynings- og ankerliner. Det finnes også spesielle ROV-verktøy for notreparasjon, men disse er svært avhengige av gode bølgeforhold og kan derfor ikke karakteriseres som en allment benyttet og utprøvd teknologi. På nåværende tidspunkt finnes det ikke noen generiske ROV-verktøy (med den nødvendige presisjon når det gjelder deteksjon, styrke og bevegelseskontroll) som kan erstatte hendene til en dykker og operere i bølgesonen.

Dette foredraget vil presentere SINTEF Oceans pågående prosjekter innenfor områdene autonomi, fjernstyring og robotikk knyttet til havbruk. SINTEF Ocean har de siste 10 årene forsket på ubemannede fartøy og fjernstyringsteknologi for havbruksanlegg, hvorav det mest relevante, avsluttede prosjektet er MerdROV (Norges Forskningsråd, prosjektnr. 217541). MerdROV-prosjektets hovedmål har vært å utvikle kontrollsystemer for navigasjon og bevegelsesstyring for ROV, med tanke på havbruksoperasjoner som vasking, inspeksjon og reparasjon av not. Resultatene fra forsøk i fullskala viser at et navigasjonssystem basert på prinsippene om akustisk måling kan benyttes til navigasjon på fullskala-anlegg med stor biomasse, og at notskader kan detekteres via maskinsynalgoritmer. Disse lovende resultatene har ført til flere nye pågående prosjekter innenfor områdene autonomi og fjernstyring: ARTIFEX (RCN prosjektnr. 256241), CageReporter (RCN prosjektnr. 269087), RACE og EXPOSED.

Foredraget vil ta for seg utviklingen i et prosjekt som fokuserer på "utvikling av konseptfartøy med dekksutrustning og kvalitetsbevarende teknologi for industriell taredyrking".

Taredyrking vil kunne få en enorm utvikling viser flere rapporter da potensialet for å øke denne dyrkingen er meget stort, og produksjon som benytter råstoff fra taren til ulike typer fabrikata og anvendelse er økende.

Det har i prosjektet blitt utført en omfattende prosesskartlegging i forhold til taredyrking. En god del av disse prosessene er ikke aktuelle å gjennomføre på taredyrkningsfartøy, men i fabrikker på land i den tidlige utviklingsfasen av den norske taredyrkingsnæringen. Senere kan det være aktuelt å øke omfanget av prosesseringen om bord.

For taredyrkingen er det sentralt å høste taren og å levere den i land slik at den er anvendelig til mange konsumformål, fra mindre volumer til store volumer, eksempelvis til mat og kosmetikk og for anvendelse til drivstoff, alginat, jordforbedring og gjødsel.

Det er særdeles viktig å være fokusert på utvikling av utstyr og prosess for effektiv dyrking. Dette gjelder både utsett av kimplanter og høsting av ferdig tare som bør høstes til riktig tid og ikke bli stående for lenge i sjøen når den skal brukes til formål der høy kvalitet er avgjørende for anvendelsen.

I forhold til høsting eksisterer det mange muligheter for hvordan dette kan gjøres industrielt og effektivt. Det er viktig for prosjektet å gjennomføre forsøk som viser hva som er de beste prosesser og kombinasjoner av disse for taren for å gjøre den så kompakt som mulig, så anvendelig som mulig og uten at kvaliteten forringes ved at uakseptabel degradering oppstår. Prosesser som kutting, pumping, pressing/ kompaktering, vann-utskilling, filtrering, ensilering, kontroll av lagrings-atmosfære osv. er aktuelle og vurderes.

Valg og utvikling av utstyr for prosessering og lagring om bord i fartøyet vil være bestemmende for konseptet og fartøysutviklingen, m.a.o. funksjonalitet og prosesser for behandling av taren er styrende for konsept og disse vil avklares før innhold i fartøyskonseptet bestemmes.

I prosjektet er det satt opp en kravspesifikasjon som gir føringer for videre utvikling av prosesser og konsept for fartøyet.

Resultater fra spesifikasjonen og den siste utvikling i prosjektet presenteres.

Havbruksnæringen har en ambisjon om å øke produksjonen i årene som kommer og utforsker blant annet mulighetene for å flytte produksjon til land eller til havområder som er mer eksponert for strøm og bølger. Dette vil stille nye krav til HMS-arbeidet i næringen.

Tidligere studier viser høye personulykkestall sammenlignet med andre næringer. Det finnes imidlertid få studier som tar for seg sammenhenger mellom arbeidsmiljø og helse og belyser tema som sykefravær, trivsel og helseplager. Prosjektet "Safer operations and workplaces in fish farming" skal bidra til økt kunnskap om arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på sin arbeidsplass. Dette er kunnskap som bør legges til grunn for tiltak som forebygger arbeidsrelatert fravær ved å redusere risiko for ulykker og helseplager.

Presentasjonen oppsummerer funn fra en spørreundersøkelse blant ansatte i havbruksnæringen om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på deres arbeidsplass. Undersøkelsen ble gjennomført per telefon høsten 2016. I alt 447 ansatte som hadde sitt arbeid på oppdrettsanlegg eller servicefartøy deltok. Av disse jobbet 258 som røktere/driftsteknikere, 110 som driftsledere, 60 som mannskap på servicefartøy og 19 i andre stillinger i selskapene.

Funnene viste at deltakerne opplever å ha god helse og at de trives meget godt. I alt 97 prosent trives på jobb som oftest eller alltid. Hovedårsakene til trivsel var et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer. Det er imidlertid rom for forbedring på flere områder. Undersøkelsen viser at muskel- og skjelettplager er den vanligste arbeidsrelaterte helseplagen. Smerter i nakke, skuldre, armer, rygg og hender er vanligst. Omtrent halvparten av det arbeidsrelaterte fraværet skyldes og belastningsplager og det er også mange ansatte som bekymrer seg for at dette er plager som kan påvirke helsa deres negativt nå eller på sikt. Akutte skader er den nest vanligste årsaken til sykefravær og bekymring.

Deltakernes vurdering av sikkerhetsklimaet i næringen gir et positivt bilde, men et stort flertall av deltakerne i undersøkelsen (76 prosent) melder om at de eller deres kolleger har opplevd nestenulykker de to siste år. Det er utfordringer knyttet til arbeidspress, vedlikehold og involvering av ansatte når prosdyrer skal utformes og innføres.

For å bedre ansattes helse, øke sikkerheten og slik redusere arbeidsrelatert fravær, må næringen, inkludert teknologileverandører, prioritere tiltak og teknologiske løsninger som kan forebygge uheldig arbeidsbelastning og operasjonell risiko i det daglige. 

Thorvaldsen, Trine, Holmen, Ingunn M., Kongsvik, Trond (2017) HMS-undersøkelsen i havbruk 2016. Trondheim: SINTEF Rapport OC2017 A-113