Piscint myokarditt virus (PMCV) ble første gang påvist og knyttet til utvikling av «hjertesprekk» eller kardiomyopatisyndrom (CMS) hos laks i 2010. Sykdommen har vært sett hos oppdrettslaks siden 1980-tallet, og er et av de større sykdomsproblemene innenfor norsk lakseoppdrett. Selv om viruset som fører til sykdommen har blitt påvist, er det fremdeles mye en ikke vet om PMCV, smitteveier og risikofaktorer for sykdomsutbrudd. CMS er ikke en meldepliktig sykdom. Dette medfører at det er vanskelig å få sikre tall på hvor stor forekomsten av viruset egentlig er, og hvor mange sykdomsutbrudd en faktisk har i felt.

For å lære mer om forekomsten av både virus og klinisk sykdom har vi fulgt oppdrettslaks i sjøfasen. Vi har fulgt fisk på 12 matfisklokaliteter langs kysten, tatt ut prøver regelmessig og gjennomført diagnostiske undersøkelser ved mistanke om sykdom. Hensikten har vært å lære mer blant annet om når fisken blir infisert med viruset, hvor lang tid det går fra infeksjon til klinisk sykdom og om screening kan brukes som et verktøy i arbeidet med sykdomsbekjempelse.

Det vil være laks i sjø som følges i prosjektet frem til mai i 2018. Resultatene som oppsummeres her er dermed ikke endelige. Hittil har vi påvist viruset på samtlige lokaliteter som inngår i undersøkelsen, og på seks av disse lokalitetene har fisken utviklet CMS.

Resultatene tyder enten på at viruset er mer utbredt enn vi tidligere har antatt, eller at forekomsten har økt i senere år. Videre viser resultatene at fisken kan bære på viruset uten at dette nødvendigvis leder til kliniske sykdomsutbrudd på lokalitetene.

Sekvensering av PMCV (piscint myokarditt virus)-isolater har vist seg å være relativt homogene, men med variasjon i deler av ORF1 (kapsid) og ORF3 som hotspots (Wiik-Nielsen et al. 2013). Det er noen forskjeller på genom-variasjon mellom stammer fra Midt-Norge og Nord-Norge. Vi har gjennomført sekvensering av isolater av PMCV fra ulike utbrudd av CMS (kardiomyopati syndrom), og fra ulike kliniske stadier av infeksjonen. 

Analyser av prøver som er undersøkt så langt viser ikke noe klart mønster hva angår kliniske symptomer, sykdommens alvorlighetsgrad, tilhørende forandringer i hjertet (patologi) og mengde virus genom påvist ved real-time PCR analyser. Det forekommer blandingsinfeksjoner med PRV – piscint orthoreovirus (HSMB) og Yersinia ruckeri. Dette vanskeliggjør tolkningen. 

Det er relativt små variasjoner i ORF3 genet, men det påvises noen forskjeller mellom anlegg. Trendene er at ALV708 (konsensus-sekvensen) alltid (eller nesten alltid) er tilstede i det materialet som blir undersøkt. I tillegg finner vi varianter av ALV708 i prøver fra de ulike anleggene, selv om det ikke er et klart mønster innen eller mellom anlegg, dog kanskje en trend. For noen anlegg forekommer en variant oftere enn andre, dvs. liten variasjon. I andre anlegg er variasjonen større, dvs. antall nukleotidposisjoner med mutasjoner er høyere. En hypotese vi jobber med er at virus tidlig i forløpet er en ALV708-lik stamme og at denne diversifiseres i forløpet av en infeksjon. Vi trenger imidlertid flere prøver fra anlegg tidlig og ut i forløpet av infeksjonen for bedre å forstå dynamikken i infeksjonen. Dette kan henge sammen med at det er ALV708-stammen (eller nært beslektede varianter) som er infektive, dvs. evner å infisere laks og at enhver infeksjon utgjør en ”bottle-neck” (flaskehals) hendelse. Videre forløp av infeksjon vil medføre diversifisering (mutasjoner) og utvikling av intra-host quasi-species. Om det kan være en fordeling av quasi-species intra-vert vet vi ennå ikke.  

En annen hypotese som vi også kan være at en suksessfull infeksjon kun oppstår når ALV708 forekommer som quasi-species og det er virus-skyen som muliggjør infeksjon i mål-organ (hjerte). Sekvensiell analyse av virus-varianter i ulike organer i forløpet av en infeksjon kan være en tilnærming for å avklare dette spørsmålet.

Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en av de sykdommene som gir størst økonomisk tap i lakseoppdrett i Norge. CMS rammer typisk stor, fet, fin, gjerne hurtigvoksende fisk, og gjerne andre året i sjø, der fisken utgjør en høy verdi. Funnet av Piscint myokarditt virus (PMCV), som i 2010 ble knyttet til utvikling av CMS, åpnet for muligheter for å danne ny kunnskap om denne sykdommen og dens smitteveier. I de senere årene har det blitt observert flere tilfeller av CMS i nylig sjøsatt smolt, og det rapporteres samtidig om høy prevalens av PMCV i visse stamfiskpopulasjoner.

Dette har ført til diskusjon rundt hvorvidt vertikal overføring av PMCV fra stamfisk til yngel kan være en mulig smittevei for CMS. Økt kunnskap om dette er ett av fokusområdene for prosjektet CMS-Epi (Epidemiologisk studie av kardiomyopatisyndrom (CMS): Spredning, risikofaktorer og sykdomsforløp i norsk lakseoppdrett). I prosjektet er det gjort prøveinnsamlinger og analyser for PMCV fra stamfisk, egg, yngel, parr og smolt, og det er innsamlet informasjon om forekomsten av PMCV og CMS i settefiskanlegg, matfiskanlegg og stamfiskanlegg. I tillegg er innhentet informasjon fra studier i andre lakseproduserende land som også har studert muligheten for vertikal overføring av CMS.

På konferansen fremlegges resultatene av studiene, og muligheten for at en del CMS-utbrudd kan tilskrives vertikal overføring av PMCV fra stamfisk diskuteres.

I følge legemiddelforkriftene er sluttkontroll-testing av styrke (engelsk: batch potency) obligatorisk for hver produksjonrunde av en veterinær vaksine.  Av dyrevernhensyn bør man imidlertid utvikle og dokumenteres alternativer til smitteforsøkstestene som anbefales i den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.). Som del av NFR-prosjekt 244838 (antistoffmålinger som alternativ til smittetesting), har vi gjennomført to eksperimenter for å undersøke om og eventuelt hvor godt smitteforsøk kan avsløre kvalitetsfeil i produksjonen av flerkomponents-vaksiner for atlantisk laks. Grupper av laks ble immunisert med eksperimentelle vaksineformuleringer som inneholdt den tilsiktede (100%) eller gradvis redusert mengde av henholdsvis Vibrio salmonicida- (studie 1) eller Moritella viscosa- (studie 2) antigen. V. salmonicida-smitten ble utført ved injeksjon som anbefalt i Ph. Eur. mens en veletablert badsmittemodell ble brukt for M. viscosa. Det ble funnet en slående forskjell mellom de to modellene. Stikksmitte med V. salmonicida kunne ikke avdekke noen av de defekte formuleringene (kun vaksine som manglet dette antigenet fullstendig) mens badsmitte med M. viscosa ga redusert beskyttelse i fisk som hadde fått en eksperimentell vaksine i som inneholdt 25% eller mindre av full antigen mengde. Resultatene understreker at det kan være ekstremt stor forskjell mellom smittemodeller når det gjelder batchstyrketesting og evaluering av beskyttende egenskaper, og at det særlig er behov for ytterligere innsats for å finne en bedre kvalitetstest for Vibrio salmonicida- komponenten i dagens laksevaksiner. 

Takk til legemiddelselskapene MSD Animal Health og Vaxxinova (begge Bergen) for levering av eksperimentelle vaksineformuleringer.

Yersinose, forårsaket av Yersinia ruckeri, representerer i dag en av de viktigste bakteriesykdommene i norsk lakseoppdrett. Utbrudd registreres oftest i sjøfasen, men trolig skjer første eksponering og smitte hovedsakelig i settefiskfasen. Etablerte stammer på settefiskanleggene har vist seg å være vanskelige å bekjempe med sanering og andre smittehygieniske tiltak.

Immersjonsvaksinering kan være tilstrekkelig til å holde sykdommen i sjakk i tidlig ferskvannsfase, men effekten varer ikke lenge nok til å beskytte gjennom en hel produksjonssyklus. Kommersielt tilgjengelige multivalente injeksjonsvaksiner til laks inneholder per i dag ikke Y. ruckeri. Et forebyggende tiltak som imidlertid har gitt lovende resultater er stikkvaksinering med tilgjengelige vannbaserte dyppvaksiner. Der det vaksineres er det vanlig å benytte en monvalent yersiniose-vaksine som administreres sammen med en multivalent vaksinen (samstikk).

Det har den siste tiden oppstått etterspørsel etter en injeksjonsvaksine som er bedre tilpasset næringens behov. Vi vil ta for oss noe av arbeidet vi har tatt del i med å kartlegge Y. ruckeri-problematikken i Norge, og legge frem litt av det vi har kommet frem til når det gjelder viktigheten av å velge riktig isolat til en ny vaksine. Vi vil også gå litt inn på utvikling av smittemodell med Y. ruckeri.