Foredrag: Nye genredigeringsverktøy og GMO

19 april 2018 09:00–11:30
Sonja Henie

Nye genredigeringsverktøy og GMO

Foredragsholder
Sigrid Bratlie

Ny genteknologi, særlig genredigering med CRISPR, er i ferd med å revolusjonere hvordan vi kan produsere mat, og tas i bruk i et forrykende tempo verden over. Mange utvikler planter og dyr som blant annet kan bidra til et mer bærekraftig land- og havbruk. Samtidig kan så kraftfull teknologi få store konsekvenser hvis den ikke brukes med omhu. Nå er temperaturen høy både i Norge, EU og i resten av verden, i debatten om hvordan genteknologi skal reguleres, særlig når ny teknologi er i ferd med å viske ut gamle skillelinjer for hva som er (eller bør være) innenfor og utenfor loven.

Hvordan kan vi som samfunn legge til rette for å utnytte potensialet i genredigering, samtidig som vi sikrer at teknologien brukes på trygge, bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk forsvarlige måter? Sentrale virkemidler er hensiktsmessig regulering og en nyansert, kunnskapsbasert og ansvarlig samfunnsdialog som ivaretar forbrukertilliten.

Genredigering i havbruk og forskning

Foredragsholder
Anna Wargelius

Den nye bioteknologiske CRISPR-Cas9 metoden kan hjelpe til med å løse problemer knyttet til lakseoppdrett. Med denne metoden kan man redigere spesifikke DNA-sekvenser i en hvilken som helst organisme, inkludert laks, noe som muliggjør funksjonelle studier av genetiske egenskaper. Vi har nå etablert denne genredigeringsmetoden i laks og kan «slå ut» utvalgte gener. At vi nå for første gang kan spesifikt forandre gener i laks, betyr at vi kan utforske genetiske egenskaper som er relevante for akvakultur; egenskaper som er relatert til for eksempel sykdomsresistens, reproduksjon, kjøttkvalitet og velferd hos fisken.

Mer forståelse av de genetiske egenskapene kan dermed lede til bedre og mer spesifikke avls- og produksjonsprotokoller. Det finnes også muligheter for å genredigere produksjonsfisk slik at den blir for eksempel steril, sykdomsresistent og mer robust. Slik fisk er med dagens regelverk klassifisert som GMO og kan ikke bli brukt i akvakultur. Men dagens regelverk er under endring, og i noen land er regelverket forandret på den måten at organismer med genredigerte forendringer som ikke kan skilles fra klassisk avl, ikke ses på som GMO.

Vi har med den typen genredigeringsteknologi laget en steril laks uten kjønnsceller. Denne laksen er 100 prosent steril og unngår både risikoen for genetisk innkryssing med ville populasjoner og kjønnsmodning. Vi jobber nå videre med å oppskalere produksjonen og se på velferd og vekst, hos den sterile kjønnscellefrie laksen. Siden vi nå kan produsere 100 prosent steril laks, studerer vi mulige metoder for å introdusere andre egenskaper i laks, som for eksempel sykdomsresistens og økt omega-3 produksjon.

Anna Wargelius1*, Lene Kleppe1, Kai Ove Skaftnesmo1, Erik Kjærner-Semb1, Fernando Ayllon1, Anne Hege Straume1, Hilal Güralp1, Birgitta Norberg1, Tomasz Furmanek1, Dorothy Dankel2, Ståle Ellingsen2, Carl Johan Rubin3, Tom Hansen1, Per Gunnar Fjelldal1, Rüdiger Schulz1, 4, Eva Andersson1, Rolf B Edvardsen1
1 Institute of Marine Research, Bergen, Norway, 2 University of Bergen, Bergen, Norway,3 Uppsala University, Uppsala, Sweden, 4 Utrecht University, Utrecht, Netherlands
*Contact email: anna.wargelius@hi.no

Generedigering og RRI (responsible research and innovation)

Foredragsholder
Dorothy Jane Dankel

Er vi klare for en genredigeringsrevolusjon i norsk akvakultur? Er det mulig å bygge en ansvarlig akvakultur med GMO? Som tverrfaglig forsker innen marin vitenskap og bioteknologi holder jeg på med forskning på ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) ved Universitetet i Bergen. Foredraget vil først introdusere RRI med eksempler fra Salmosterile-prosjektet og CRISPR genredigering ved Havforskningsinstituttet. Deretter vil publikum og ledere av akvakulturinstitusjoner utfordres til å tenke nytt om begrepet "bærekraftig akvakultur", og hva slags kunnskap og forskning som trenges for å møte en ansvarlig framtid.

Er genredigering ok?

Foredragsholder
Aina Bartmann

Nettverk for GMO-fri mat og fôr arbeider for å sikre forbrukere og matprodusenter retten til å velge GMO-fri mat, fôr, frø og dyr.  Vi er ikke prinsipielt mot bruk av genteknologi/GMO.

Nettverket har tidligere anbefalt forbud mot «gamle» GMO-er primært fordi vi mener de ikke bidrar til bærekraftig utvikling. Nye genredigeringsmetoder kan bidra til bedre GMO-er i framtiden, men det er nødvendig med mer kunnskap før de eventuelt tas i bruk i stor skala.

Nettverket mener norske forskningsmiljøer må styrkes. Det gjelder både forskning på konkrete bruksområder og forskning på langsiktige konsekvenser for økosystemer og for dyrs og menneskers helse.

Det er viktig at genredigering ikke blir brukt som en sovepute i forhold til bærekraftige løsninger for havbruksnæringen. Dersom man for eksempel satser på å ta i bruk steril laks må likevel problemene med rømming løses.  Det er heller ikke en løsning å bruke genredigering til å flytte «fôrproblemet» opp på land der kampen om arealer allerede er hard.

Åpenhet og tillit vil være avgjørende for om GMO vil bli akseptert av forbrukere og matprodusenter. Sporing og merking av produkter er derfor nødvendig av hensyn til forbrukernes rett til å gjøre informerte valg. Sporing er også nødvendig for overvåking av økosystemene.

Neste generasjons GMO-er, inkludert genredigerte organismer, må reguleres gjennom genteknologiloven som i dag.

Genredigering/marked – Er næringen livredd for å snakke om saken?

Foredragsholder
Petter Arnesen

Når ender genredigering i GMO? Hvem bestemmer, og hva er momentene i diskusjonen?

Foredragsholder
Geir Pollestad