Eit effektivt utval for betre fôrutnytting krev nøyaktig registrering av fôrinntak hos enkeltfisk, noko som føreset nøyaktig registrering av ikkje spist fôr. I tillegg må fisken ha tilnærma like god tilvekst som fisk som går saman med andre fisk. Vi fann at i kar utan fisk kan ikkje spist fôr samlast opp med høg nøyaktighet på ei rist utanfor karet (93% av tal pellets og 85% av tørrstoffet). Variasjonen mellom kar og mellom dagar, i tal pellets på rista, i prosent av totalvariasjonen, var låg (2,0 % mellom kar og 2,1 % mellom dagar). Vidare testa vi tilvekst og fôropptak hos fisk som gjekk i kvart sitt kar (470 L vatn, 10 ⁰C) i tre fire-vekers periodar: periode 1 med 10 kar; periode 2 med 5 av dei 10 kara/fiskane i periode 1; og i periode 3 med dei fem fiskane i periode 2 i same karet. Som kontroll i alle tre periodane brukte vi tilvekst hos fisk i to kar (470 L vatn) med 10 fisk/kar. Gjennomsnittleg vekt av fiskane var 350 g ved starten og 780 g ved slutten av forsøket. I perioden 1 var tilveksten (TGC) på fisken i dei 10 kara låg (1,25) samanlikna med fiskane i dei to kontroll kara (2,69). I periode 2 var tilveksten hos dei fem fiskane høgare enn i periode 1 (2,96), men 11,4 % lågare enn tilveksten til fiskane i dei to kontroll kara (3,34). I periode 3 var tilveksten til dei fem fiskene høgare (2,94) enn fiskane i dei to kontrollkara (2,23). Korrelasjonen mellom TGC i periode 2 og 3 var positiv (0,62) for fiskane i kontrollkara, men negativ (-0,72) for dei fem fiskane som i periode 1 gjekk i kvart sitt kar, men i same kar i periode 3. Dette tyder på omrangering med omsyn til tilvekst når fisk som i ein periode går åleine i kvart sitt kar i ein etterfylgjande periode går samen i eitt kar. I så fall er det ikkje mogleg å teste fôrutnytting hos fisk som går i kvart sitt kar. Men dette bør etterprøvast i eit forsøk med fleire fisk og der dei testa fiskane får gå i same kar i ei lenger periode enn fire veker.

En viktig strategi for å sikre bærekraftig vekst i lakseoppdrett er å utnytte mer eksponerte lokaliteter, som tilsier høyere vannstrømstyrke og kraftigere bølger. For å sikre fiskens velferd og ytelse er det i denne sammenheng viktig å forstå fiskenes fysiologiske begrensninger både mot nye og eksisterende miljøutfordringer. Ved Havforskningsinstituttet i Matre har vi derfor gjennomført en rekke eksperimenter med svømmetunnel, hvor fiskenes svømme-evne og stoffskifte ble målt under forskjellige relevante betingelser. Resultatene gir et nyansert bilde av fiskens fysiologiske begrensninger, som må være det sentrale utgangspunkt når nye oppdretts-lokaliteter skal velges. Spesifikt har vi undersøkt hvordan svømmekapasiteten og energiforbruket avhenger av fiskens størrelse, akklimert temperatur, hypoksi, saltholdighet, amøbegjellesykdom, ploiditet (steril laks) og betydning av varighet av sterk vannstrøm. Alle disse faktorer påvirker laksens grenseverdier, hvor særlig størrelse, temperatur og sykdom har stor betydning for svømmekapasiteten. Vi har også undersøkt rognkjeksens toleranse for vannstrøm, temperatur, stress og hypoksi. Et dilemma med rensefiskene er at disse er svært ulike laksen i deres basale fysiologi og miljøpreferanser, og lokaliteter hvor laksen trives er ikke nødvendigvis egnet for rensefiskene. Rognkjeksen har sammenlignet med laksen en lav aerob kapasitet, en smalere termisk nisje og lavere vannstrømtoleranse, selv når den har mulighet for å suge seg fast til substrat. Disse små rensefiskene er derfor utsatt for en langt større risiko for uakseptabel velferd i merder enn for den til sammenligning mer robuste laksen.

Prosjektet omhandler en ny type misdannelser i ryggvirvler hos laks, som foreløpig er kalt «korsstingsvirvler» fordi de likner på korssting på røntgenbilder. Målet med prosjektet er å finne ut hvorfor og hvordan disse misdannelsene oppstår, og å finne fram til strategier for å forebygge dem. 

Misdannede ryggvirvler av denne typen ble antagelig observert for første gang i 2006, men det var først vinteren 2016/17 at ryggdeformiteter med denne typen av virvelfeil manifesterte seg som et problem i kommersiell produksjon.

Utvikling av korsstingsvirvler hos fisken medfører deformasjon i ryggraden og kan gi bruskdannelse og innvekst av bindevev i filet. Dette gir redusert kvalitet på fisken, samt at det påvirker vekst og fiskevelferd. Tidligere industrifinansierte prosjekter har vist en mulig sammenheng mellom bruk av ulike vaksiner og funksjonelle fôr i utvikling av korsstingsvirvler, men årsakssammenhengen eller patogenesen ble ikke videre kartlagt. Et nylig avsluttet pilotstudie basert på feltdata, ga indikasjoner på sammenheng mellom bruk av PD-vaksine og utvikling av ryggradsdeformasjon. 

Vinteren 2017/18 gjennomfører vi en feltundersøkelse der målet er å lære mer om hvilken type patologi dette dreier seg om. Ved å analysere produksjonsdata ønsker vi å finne faktorer som påvirker utviklingen av deformiteten. I andre halvår 2018 og i 2019 skal det gjøres forsøk under kontrollerte betingelser, der ulike risikofaktorer kombineres for å finne ut hva som trigger utviklingen av korsstingsvirvler og bindevevsdannelse i filet. Materiale fra felt og fra forsøk vil bli analysert grundig, spesielt med tanke på å finne tidlige markører som kan brukes diagnostisk og i utprøving av produkter seinere. Det vil være viktig å finne direkte årsakssammenhenger for å kunne forebygge slike problemer fremover. 

I presentasjonen vil vi legge fram tilgjengelig kunnskap om denne spesifikke typen av ryggdeformitet. Eventuelle resultater fra feltstudier og planer for eksperimentelle studier vil bli presentert.

DIVERSIFY-prosjektet startet i 2013 og er finansiert av EUs 7 rammeprogram. Prosjektet er rettet mot å løse flaskehalser innen reproduksjon og genetikk, ernæring, tidlige livsstadier, vekst og helse, og har også en betydelig innsats på sosioøkonomi og marked. I Norge har innsatsen vært lagt på reproduksjon, produksjonsteknologi og ernæring på tidlige livsstadier, samt helse hos kveite.

Villfanget stamfisk gir et godt resultat i oppdrett, mens de første generasjonene av oppdrettet fisk kan være mer problematisk. En sammenligning mellom villfanget stamfisk og stamfisk av første generasjon viste at fekunditeten (ml egg/kg fisk) var lik, men gyteintervall og eggkvalitet varierte mer i oppdrettsfisken. Plasmakonsentrasjoner av sentrale hormon viste små forskjeller mellom villfanget og oppdrettet stamfisk. Bruk av GnRH-analoger for å fremskynde gyting og forbedre eggproduksjon i første generasjons stamfisk fremskyndet gytingen, men eggkvaliteten varierte. Startfôring av larver er en flaskehals som ble adressert på to måter: Utvikling og test av protokoll for påvekst-Artemia, og tidlig tørrfôrtilvenning. Det viste seg at selv om påvekst-Artemia hadde høyere innhold av næringsstoffer, kunne vi ikke dokumentere forskjeller i vekst og utvikling hos larvene. Tidlig tørrfôrtilvenning er svært ønskelig for kveite, på grunn av den forholdsvis lange perioden larvene får levendefôr. Innledende forsøk viste at larvene spiste og hadde god overlevelse hvis tørrfôr ble gitt dag 28 etter startfôring. Resirkulering (RAS) er interessant i yngelproduksjon av kveite, både med tanke på stabilitet på temperatur og salinitet og muligheten for å etablere et stabilt mikrobielt miljø med probiotika-effekt, i karene. Ved oppstart av RAS minst en måned før larvene ble overført til startfôringskarene, fikk vi et miljø som ga signifikant større vekst hos larvene som gikk på RAS enn kontrollgruppen, selv med bruk av leire til å lage turbiditet. En metagenomisk analyse av den mikrobielle sammensetningen i larver og vann er underveis. Å øke fosfolipidandelen (PL) av fett i fôr har vist bedre tilvekst i en rekke arter. Om dette også har en positiv effekt på kveite er usikkert, våre forsøk viser at i så fall må PL andelen av totalfett i fôr overstige 50%.   Flere system for uttrykk av et kapsidprotein fra nodavirus ble testet for bruk i utvikling av en vaksine mot VNN i kveite. Proteinene ble enten gitt via Artemia i startfôringsperioden, eller som injeksjon. Vaksinert yngel/juvenil ble smittet med nodavirus senere for å sjekke om spesifikk beskyttelse fra vaksinen.

DIVERSIFY har bidratt til at vi er et langt stykke videre på vei mot å gjøre kveite til en fullt ut kommersiell oppdrettsart i Norge. Forskningsinnsatsen fremover bør rettes mot produksjonsoptimalisering både på tidlige stadier og i påvekstfasen, helse og velferd i produksjon, samt avl.