Dette prosjektet har gitt en oversikt over sentrale komponenter i immunsystemet hos berggylt, og det har blitt utviklet reagenser til å måle immunresponser i denne arten. Berggylt, i likhet med andre leppefisker har en svært høy konsentrasjon av antistoff (IgM) i blodet. I voksen villfanget berggylt (ca 800 gram) var IgM-konsentrasjonen typisk 13 mg/ml. Til sammenligning fant vi at IgM-konsentrasjonen i rognkjeks var 1-3 mg/ml; noe som minner mer om det man finner i laks. Den høye IgM konsentrasjonen i berggylt kan ikke forklares på samme måte som i torskefisk, der man mener at høy IgM-konsentrasjon har sammenheng med fravær av MHC-II-gener. Berggylt ser ut til å ha alle hovedkomponentene i det adaptive immunsystemet; som de tre immungloblinklassene IgM, IgT og IgD, vevsforlikelighetsantigenene MHC-I og MHC-II, T-cellereseptorene alfa/beta og gamma/delta, co-reseptorene CD3, CD4 og CD8 osv. En interessant observasjon vi har gjort er at T-cellereseptor-repertoaret utvides ved somatisk hypermutasjon, en mekanisme som man tidligere trodde var forbeholdt immunglobulingenene. Dette skjer sannsynligvis også i andre beinfisker. I våre innledende studier av immunsystemet hos berggylt tok vi utgangspunkt i villfanget berggylt; noe som innebærer at muteringen av T-cellegenene skjer under normale forhold.

Kunnskap om rognkjeksens immungener og tidlige responser ved bakterieeksponering danner et viktig grunnlag for utarbeidelse av immunprofylaktiske tiltak og utvikling av verktøy som er nødvendig for å kunne måle effekt av f.eks. immunstimulering via fôr eller vaksinering. Vi har isolert leukocytter fra rognkjeks, eksponert leukocyttene for den patogene bakterien Vibrio anguillarum serotype O1 og kartlagt de tidlige immunresponsene ved global transkriptom- analyse. Analysene identifiserte mange av molekylene involvert i gjenkjenning av patogene mikroorganismer, cellesignalisering og aktivering av det adaptive immunsystemet. De tidlige immune responsene var karakterisert av kraftig oppregulering av komplementsystemet og den Toll-liknende reseptor (TLR) signalveien. I tillegg kan transkriptomet til rognkjeks bidra til å bestemme den fylogenetiske posisjonen til rognkjeks som er omdiskutert i litteraturen.  Det vil også bli diskutert hvordan informasjon om genene kan gi innblikk evolusjonshistorien.

Antibiotika-resistens blant bakterier er et økende problem på verdensbasis. Ny lov om dyrehelse (EU) sier at overføring av resistens skal vurderes på samme måte som risiko for overføring av smittsomme sykdommer. Rognkjeks og ulike arter av leppefisk benyttes nå som rensefisker for å fjerne lus fra oppdrettslaks. Slik ikke-medikamentelle behandling er svært viktig ettersom lusen har utviklet resistens mot flere av lusemidlene som er tilgjengelige. Dette har ført til økende etterspørsel etter rensefisk og svært høy produksjon og fangst de siste årene. I 2016 ble det benyttet mer enn 37 millioner rensefisker og av disse var ca 16 millioner oppdrettede rognkjeks. Ikke uventet med en ny art i oppdrett har det vært utfordringer med bakterielle infeksjoner forårsaket av typisk og atypisk Aeromonas salmonicida, Vibrio anguillarum og en Pasteurella-liknende bakterie. Antall foreskrivninger av antibakterielle midler til rognkjeks i produksjonsfasen er økende (126 i 2016 sammenliknet med 16 i 2011). For rognkjeks foreligger det ikke dokumentasjon på anbefalte doseringer av antibakterielle midler for de ulike bakteriene. Derfor er det nødvendig å utarbeide protokoller for behandling av syk fisk og kunnskap om utskillelse av antibakterielle midler fra vev.

Ikke optimal behandling av syk fisk kan resultere i utvikling av antibiotika-resistente bakterier. Det er derfor viktig å identifisere hvilke bakterier som forårsaker sykdom og ha kjennskap til dens sensitivitet overfor det antibakterielle middelet som benyttes. Vi har testet sensitiviteten til V. anguillarum og flere isolater av A. salmonicida for ulike antibakterielle midler med disk diffusjonstest og bestemmelse av minimum inhiberende konsentrasjon (MIC). Videre har vi gjort analyser av plasma, hodenyre, lever og muskel for opptak og eliminering av florfenikol, oksolinsyre og flumekvin etter oraladministrering. Det er viktig å ha kjennskap til hvor lang tid det tar før det antibakterielle middelet er eliminert med tanke på tilbakeholdelsestid dersom oppdrettet rognkjeks skulle bli en matfisk i fremtiden. Vi arbeider med å lage gode protokoller for behandling av rognkjeks med medisinfôr og teste effekten av ulike medisinfôr etter eksperimentell smitte av rognkjeks med V. anguillarum serotype O1 og atypisk A. salmonicida. Optimal behandling er svært viktig ettersom gjentatt og feil bruk av antibiotika kan resultere i fisk som bærer antibiotika-resistente bakterier.

Det oppdrettes mer og mer rognkjeks i Norge. Den generelle oppfatningen er at dødeligheten og utgangen  av rognkjeks er for høy. Bakterielle problemer synes å være den største utfordringen i forhold til dødelighet.

Nybeskrevede, probiotiske Aliivibrio spp (StembiontTM) assosiert med god helse og god tilvekst hos laks har i små, kontrollerte forsøk innendørs i 200 liters og 150 000 liters kar vist fra 6% til  38% bedre tilvekst og fra 0%(ikke sår hos verken behandlet fisk eller kontrollfisk) til 47% reduksjon av  antall fisk med sår. De samme Aliivibrio spp er påvist hos rognkjeks.

For å undersøke om disse bakteriene også hadde positiv effekt på rognkjeks ble det igangsatt en studie ved Tjeldbergodden Rensefisk 8.8.2017. 120 000 rognkjeks med en gjennomsnittsvekt på 0.025 gram ble badet i 20 minutter med en konsentrasjon på 1/100 av StembiontTM.  Bakteriekonsentrasjonen i StembiontTM var ca. 5X109 cfu(colony forming units)/ml som gav en konsentrasjon i behandlingskaret på ca  5X107 cfu/ml.  Et kontrollkar ble badet i 20 minutter med buljong uten bakterier.

Pga plassmessige utfordringer på anlegget, ble forsøket avbrutt 26.9, da fiskene fra de to gruppene ble satt sammen i samme kar.

Fisken i de to gruppene var klekket samme dag, men var fra forskjellige foreldrefisk. Samme dag som fisken ble behandlet, var den flyttet fra en avdeling til en annen. Dødeligheten i begge kar var høy de første to-tre dagene etter flytting og badebehandling, men var høyest i StembiontTMgruppen. Totalt i forsøket var dødeligheten 29,9% i kontrollgruppen og 33,3% i StembiontTMgruppen. Ser vi bort fra de første 2-3 dagene, var dødeligheten lavest i StembiontTMgruppen. Dødeligheten de første 2-3 dagene kan være assosiert med med flyttingen av fisken. Veksten var størst i StembiontTMgruppen. På den siste veiingen 21.9, var StembiontTM fisken i gjennomsnitt 0.2 gram, 33% større enn kontrollfiskens 0.15gram. SGR(Specific Growth Rate) (100 · (lnw2 – lnw1)/t) for hele perioden var 4.80 i StembiontTMgruppen mot 4.15 i kontrollgruppen. StembiontTMgruppen var også jevnere av størrelse og karmiljøet ble opplevd bedre.

Denne studien motiverte oss til å foreta nye studier:
16.11.2017 ble 4 grupper nyklekket yngel fra forskjellige foreldregrupper badebehandlet i 4 kar med forskjellige StembiontTM -løsninger ved Tjeldbergodden Rensefisk(til sammen ca 384 000 yngel med snittvekt 0.0045 gram). 5 andre kar var kontrollgrupper.

13.12.2017 ble en gruppe på 25 000 rognkjeks på 1 gram badebehandlet på Skorild, Lerøy Midt. Kontrollgruppen på 30 000 rognkjeks kommer i fra samme foreldregruppe som den behandlede fisken.

Hittil har de to siste studiene ikke gitt samme gode resultater som det innledende studiet på Tjeldbergodden. Begge de to siste forsøkene går fortsatt(pr 30.1. 2018).