REGFISHWELH-prosjektet har som formål å vurdere betydning og effekt av norsk havbruksforvaltning for fiskevelferd og -helse. Dette innebærer å undersøke hvor godt næringsaktører og andre forstår regelverket, hvordan dette påvirker praksis på merdkanten, og hvordan regelverket eventuelt kan forbedres. Prosjektet ser også på hvordan forvaltningen benytter ulike styringsverktøy og virkemidler og hvorvidt disse utfyller eller er i konflikt med hverandre. I denne presentasjonen vil vi gi en oppsummering av resultatene fra prosjektet så langt.
For å se om det er store forvaltningsmessige forskjeller mellom fjørfe- og lakseproduksjon har vi systematisk sammenlignet gjeldende lover, forskrifter og veiledere, hvor disse er hjemlet, ansvarlig departement og hvilke tilsynsetater som følger opp de ulike paragrafene. Vi har gjort en detaljert gjennomgang og sammenlikning av akvakulturdriftsforskriften og forskrift om hold av høns og kalkun, også opp imot dyrevelferdsloven Sammenligningen viser at selv om det er mange likheter mellom hvordan akvakulturdriftsforskriften og forskrift om hold av høns og kalkun forholder seg til dyrevelferd og dyrehelse så er det også tydelige forskjeller. For eksempel så er akvakulturdriftsforskriften typisk rundere formulert, e.g. ‘Driften skal være helse-fiskevelferdsmessig forsvarlig’ mot ‘Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse’ i forskrift om hold av høns og kalkun.
Basert på analysen av regelverket har vi spurt representanter fra Mattilsynet og fiskehelsetjenester om hvordan de tolker regelverket, hvilken type regelverk de foretrekker (detaljerte spesifikasjoner eller overordnede funksjonelle krav om god velferd), innspill til forbedringer av forvaltningspraksis, hvilke forhold hos oppdrettsbedrifter som spesielt påvirker fiskehelse og fiskevelferd og de viktigste hindrene for at oppdrettsaktører skal kunne oppnå god dyrevelferd og dyrehelse. Denne kunnskapsinnhentingen er viktig for å kunne utvikle et mer effektivt regelverk og forvaltning fremover.
Vi har også deltatt på en rekke fiskevelferdskurs for å få røkternes synspunkt på fiskehelse og fiskevelferd. Observasjonene våre viser at røkternes definisjon av velferd for laks i stor grad korresponderer med velferdslovgivningen, men at de føler at deres stilling som røkter plasserer dem i et strukturelt betinget dilemma mellom økonomi, forventning, lønnsomhet, effektivisering og intensivitet på den ene siden og å oppfylle velferdslovgivningen innenfor oppdrett i praksis på den andre. Mange røktere forteller at de har lite handlingsrom til å gjøre forbedringer på sitt nivå i organisasjonen.
