Siden 2005 har norsk lakseoppdrettsnæring opplevd en betydelig økning i produksjonskostnadene, noe som kan gi grunnlag for bekymringer om næringens konkurransekraft i fremtiden. Denne kostnadsøkningen sammenfaller med innføringen av et nytt reguleringssystem baserte på biomassenivået, maksimal tillatt biomasse (MTB). Forholdet mellom MTB-regime og kostnadsøkningen er ikke klar og har vært et diskusjonstema både i akademia og næringsliv. Vi presenterer en empirisk analyse av MTB-reguleringens effekter i forhold til kostnadsendringer i norsk lakseoppdrett.  Ved å bruke en translog kostnadsfunksjon med en fleksibel teknologisk endring struktur, estimerer vi reguleringseffekter på kostnader for perioden 2001-2014. Formålet vårt er å vurdere hvordan MTB-regime har endret innsatsfaktorbruken, produksjonsmønstre og skalaeffekter i forhold til det foregående reguleringssystemet.

Våre resultater viser en økning på mer enn 90% i gjennomsnittlige variable kostnader. Vi fant negative teknologisk endring for perioden med en betydelig kostnadseffekt. Ved å dekomponere kostnadsfunksjoner på hoved variablene var det mulig å tilnærme bidragene til hver faktor fra kostnadsendringer; fra denne analysen konkluderer vi at den viktigste kostnadsdriver er fôr og ‘andre driftskostnader’, da de bidro med mer enn 50% til totale kostnadsendringer. Selv om kostnadsøkningen blir brattere etter innføringen av MTB-regime i 2005, påpeker den kontrafaktuelle analysen at MTB-systemet har ført til kostnadsreduksjoner på grunn av høyere fleksibilitet på innsatsfaktorbruk.