Bærekraft er en viktig målsetning for norsk lakseoppdrett, og noe som også påvirker forbrukeratferd, myndighetsreguleringer, forskningsfokus, osv. For å oppnå sosial legitimitet må oppdrettsnæringen forholde seg til et institusjonelt rammeverk som består av formelle og uformelle lover, regler og trender som har et bærekraftperspektiv. I denne presentasjonen ser vi på hvordan næringen forholder seg til dette – er det med å endre hva bedriftene gjør, og hvordan de gjør det? Griper det på noen måte aktivt inn i innovasjonspraksisen til bedriftene – eller gjør de ting slik de alltid har gjort?

 En sentral motivasjon bak prosjektet er de vedvarende kontroversene og polariserte synspunktene på spørsmålet om hvorvidt norsk lakseoppdrett er bærekraftig eller ikke. Presentasjonen er basert på dybdeintervjuer med representanter fra seks bedrifter samt to representanter fra en av næringens interesseorganisasjoner, i tillegg til offentlig tilgjengelige dokumenter og statistikk. Et utgangspunkt for presentasjonen er at bærekraft betyr ulike ting for ulike interessenter og fra ulike perspektiver – lokalt, nasjonalt og globalt. Dermed blir det interessant å se på hvilke av interessentene og hvilke av perspektivene næringen selv oppfatter som viktige drivere for endringer i retning av bærekraftig produksjon, da dette også vil være avgjørende for hvilke grep bedriften tar.

 Undersøkelsen viser at det er ulike oppfatninger, særlig mellom små og større bedrifter – både når det gjelder hvilke interessenter som har, og hvilke interessenter som bør ha, en innflytelse på næringen når det gjelder utvikling av mer bærekraftige produksjonsformer.