En fortsatt vekst i norsk lakseproduksjon forutsetter tilstrekkelig tilgang på omega3-fettsyrene EPA og DHA. Både heterotrofe og fototrofe mikroorganismer er gode, bærekraftige kilder for disse fettsyrene, men veien til kommersialisering er kortest for heterotrof produksjon. Produksjon for humant konsum ved bruk av en gruppe marine mikroorganismer kalt "thraustochytrider", har pågått siden 1990-tallet, og det er nå produkter på markedet rettet mot laksefôr. For produksjon av heterotrofe mikroorganismer ved fermentering er det i prinsippet ingen teknologiske begrensinger, og det er prisen som vil avgjøre hvor raskt produktene vil utgjøre en signifikant markedsandel. Det er dessuten en begrensning at de mest høyproduktive stammene bare produserer DHA, ikke EPA.
I flere tidligere og pågående prosjekter ved NTNU og SINTEF studeres stamme- og prosessforbedringer med mål å øke produktivitet og DHA-andel. Grunnleggende studier av metabolisme og fettsyresyntese i thraustochytrider har vært tema i prosjektet 'ThraustoEng' (Bionær), og fortsetter i Digitalt Liv-prosjektet 'AurOmega' (Biotek 2021). I prosjektet MicroFeed (ERA COFASP/ Havbruk) sammenlignes to stammer av thraustochytrider i fôringsforsøk med regnbueørret og seabass. I 'MIRA' (Havbruk/ Biotek2021) sammenlignes én av disse stammene og en oljeakkumulerende bakterie i fôringsforsøk med laks.
Vi har vist at i batchfermenteringer med nitrogenbegrensing akkumulerer de beste thraustochytride-stammene våre 60-65 % fett, hvorav ca. 90 % triglyserider. DHA utgjør ca. 30 % av totale fettsyrer (TFA). DHA-andelen kan økes til mer enn 40 % av TFA ved å begrense oksygentilførselen under fermenteringen, men med redusert produksjonshastighet. Ved fed-batch (langsom tilførsel av nitrogen), kan volumetrisk produktivitet økes, men med noe redusert DHA-andel og en mer kompleks fettsyreprofil som resultat. Hvilke faktorer som påvirker DHA-andel og fettsyreprofil, og eventuelle begrensende trinn i syntesen, vil bli kartlagt vha 'omics-analyser og metabolske modeller i det nye AurOmega-prosjektet.
Cellemasse fra to stammer med forskjellig celleveggoppbygging og forskjellig fettsyreprofil er benyttet i fôringsforsøk med regnbueørret og seabass, utført av 'MEDFRI', en tyrkisk samarbeidspartner. Det var ingen signifikante forskjeller i vekst hos fisken mellom fiskeolje-baserte kontroll-dietten og det eksperimentelle fôret. For fôr basert på én av stammene var fôrinntaket høyere enn for kontrolldietten, noe som indikerer god smak.
En enkel teknisk-økonomisk analyse som viser sammenhengen mellom produktivitet og salgspris, er utført.
