De første transgene plantene i Norge ble produsert rundt 1986 ved hjelp av Agrobacterium-mediert genmodifisering. Frem til 2018 har det blitt produsert tusenvis av transgene mikroorganismer, planter og dyr i Norge. De aller fleste eukaryote arter med metoder som setter inn det fremmende DNAet sammen med et eller flere markørgener/seleksjonsgener/vektorelementer. Ofte også innsatt i en mer eller mindre tilfeldig posisjon i genomet/på et kromosom.

Ny teknologi som med en fellesbetegnelse kan kalles gen-editering, gjør det mulig å gjøre endringer eller posisjonere genetiske elementer i en eller flere på forhånd bestemt plass(-er) i genomet. Teknologisk omfatter dette en rekke ulike systemer for gen-editering som har til felles at nukleaser guides til riktig kutteposisjon i DNAet. Det gir kutt i dobbelttråd DNA i en bestemt posisjon og dette brukes per i dag typiske til å lage mutanter der et gen er avslått eller i det minste gir et inaktivt produkt.

I løpet av bare 5 år har mulighetene med slike metoder eksplodert. Gen-editering gir blant annet muligheter til å slå av gener, sette inn genpakker for nye eller alternative metabolske spor, reparere mutasjoner, øke genaktivitet, redusere genaktivitet med mer.

Vi vil informere om våre forsøk med gen-editering i laks, marine alger og planter og om utvikling av ny teknologi på feltet.