Utskifting av fiskeolje og fiskemel med planteingredienser i fôret til oppdrettslaks har redusert nivåene av de sunne marine omega-3 fettsyrene EPA (20:5n-3) og DHA (22:6n-3) i laksens filet. Laksen er til en viss grad i stand til å omdanne den korte omega-3 fettsyren ALA (18:3n-3) fra planteoljer til EPA og DHA, og det er kjent at fôret påvirker denne prosessen. Tidligere studier har vist at genetisk bakgrunn påvirker fettsyresammensetningen i laksens muskel. I denne studien har vi estimert genetiske parametere til individuelle muskelfettsyrer og deres korrelasjoner til viktige produksjonsegenskaper, med det formål å evaluere potensialet for seleksjon for økt nivå av marint omega-3 i muskelen til atlanterhavslaks. Resultatene er basert på analyser av 668 laks med gjennomsnittsvekt på 3,6 kg, fôret med et fiskeolje-rikt fôr. 

Resultatene viste at det er potensiale i å øke innholdet av marine omega-3 fettsyrer i laksefilet ved avl. Individuelle omega-3 fettsyrer (i % av totale fettsyrer) hadde ulik arvbarhet og ulike korrelasjoner til andre egenskaper. EPA hadde arvbarhet på 0,09, positiv genetisk korrelasjon til muskelfett (0,60) og luseresistens (0,47), og lav korrelasjon til innvollsfett (-0,17). DHA hadde arvbarhet på 0,26, positiv genetisk korrelasjon til innvollsfett (0,61) og en genetisk korrelasjon til muskelfett på 0,06.

Selv om DHA hemmer omdanningen av ALA til DHA, tyder flere resultater på at noe aktivitet opprettholdes i laks fôret med fiskeolje-rikt fôr. Blant annet en negativ korrelasjon mellom start- (ALA) og endepunktet (DHA) i omdannings-sekvensen, og positive korrelasjoner mellom nærliggende fettsyrer i sekvensen. 

Den kvantitative mengden av alle fettsyrer øker med økt mengde fett i muskel, og korrelasjonen mellom mengden av de individuelle fettsyrene og andre egenskaper speiler korrelasjonen mellom mengde muskelfett og de andre egenskapene. 

I presentasjonen diskuterer vi ulike potensielle seleksjonsstrategier for å øke EPA og DHA i filet.