Resultatene i dette prosjektet viser at når melaninprevalensen fremstilles per fiskegenerasjon, får en et mer nyansert bildet av utviklingen av flekker i tid da en fiskegenerasjon kan slaktes over to forskjellige kalenderår. Det å strukturere melaninprevalensen per fiskegenerasjon er også nødvendig i epidemiologisk studier som skal indentifisere risikofaktorer for tilstedeværelse av flekker da produksjonsdata er strukturert per fiskegenerasjon.
Fordelingen av prevalensen av melaninflekker i datasettene var forskjellig (datasett A og B vs datasett C) og mellom slaktepartier fra samme merd. Dette kan trolig forklares med ulik metode for registrering av melaninflekker, opplæring og oppfølgning av personellet som registrerer flekker, hvilke fisk som selekteres til filétering og med varierende produksjonsmål på slakteriene. Datasett A og B brukte den nasjonale FHF-standarden for å registrere flekker mens datasett C brukte en ja/nei-metode. Den nasjonale FHF-standarden er detaljert og dette påvirker trolig krav til opplæring og fokus hos personellet som utfører registreringene og kan igjen påvirke dataene som genereres.
Dataene på melaninprevalens og risikofaktorene (produksjonsinformasjon og sykdomsdiagnoser) i dette prosjektet er hentet inn på lokalitesnivå. Da det vil være stor variasjon mellom merder i produksjonsparametere som registreres i løpet av tiden i sjø, vil det å ha data på lokalitetsnivå redusere den statistiske styrken til resultatene i epidemiologiske studier. Ved å ha data på merdnivå kan en plukke opp enkelt hendelser/faktorer som kan forklare forskjeller i prevalensen mellom merder, mellom lokaliteter fra samme produsent, mellom forskjellige produsenter i samme geografiske område og mellom fiskegenerasjoner.
Multivariat-analysen som ble utført i prosjektet identifiserte forskjellige risikofaktorer for prevalens av melaninflekker i laksefilét. En generell trend som kommer frem i alle datasettene er at prevalensen av flekker påvirkes av faktorer som påvirker immunresponsen til laksen, enten direkte ved virusinfeksjon eller indirekte ved bruk av systemiske helsefôr. Den positive effekten av økt andel bruk av systemiske helsefôr observert i datasett B baserer seg på grove data og må bekreftes i mer detaljerte studier. Analysene viser også en trend mot at prevalensen av flekker øker når et utsett har flere virusdiagnoser eller har en virusdiagnose i tillegg til håndteringsdødelighet.
Konklusjon
Resultatene fra dette prosjektet gir viktig informasjon om hvordan melaninflekker bør registreres og hvordan produksjonsdata bør struktureres for å kunne brukes i epidemiologiske studier. Dette vil øke mulighetene for å identifisere risikofaktorer for melaninflekker i laksefilét og derfor bedre sjansen for å igangsette effektive preventive tiltak.
