Fokale, melaniserte muskelforandringer er hyppig forekommende i filet hos oppdrettslaks. Innledningsvis arter tilstanden seg som fokale, intramuskulære blødninger, som over tid kan utvikle seg til en kronisk og melanisert fenotype. Etiologien til tilstanden er trolig multifaktoriell, men vi har tidligere vist en assosiasjon mellom melaninflekker (og røde flekker) og in situ deteksjon av Piscint orthoreovirus-antigen (PRV). PRV sin betydning for dannelsen av svarte flekker er uavklart, men persistens av virus er trolig av sentral betydning i utviklingen av en kronisk, melanisert betennelsestilstand.
I dette studiet ble immunreaksjonen i røde flekker (n=6) undersøkt ved bruk av immunhistokjemi (IHC) med markører for diverse immunceller. Prøvene ble også undersøkt med IHC for replikasjons-markøren μNS, et intermediært ikke-strukturelt protein, som kun uttrykkes ved virusreplikasjon. Det ble også gjort RT-qPCR for enkelte immungener. Resultatene ble sammenliknet med klassiske melaninflekker (n=6). Uaffisert kontrollmuskulatur ble benyttet som kontrollvev for hver enkelt flekk. IHC-resultatene ble vurdert på en semi-kvantitativ skala fra 0-3 (0 – ingen, 1 – få, 2 – noen og 3 – mange.
Alle forandringene var positive for PRV, både med IHC (score 2-3) og RT-qPCR. μNS-positive celler ble funnet i samtlige forandringer (score 2-3). Ingen andre infeksiøse agens ble detektert, hverken med PCR-screening for ulike virus eller med spesialfarginger for bakterier og sopp. Betennelsescelleinfiltrater ble funnet i alle undersøkte flekker. Disse var dominert av store mengder MHC klasse I og II-positive celler (score 2-3). Antall CD3-positive celler varierte fra svært få til mange, men var alltid til stede. Mengden CD8-positive celler var generelt varierende; fra ingen i to individer til store mengder (score 3) i ett individ. RT-qPCR data viste en økning i genuttrykk i de røde flekkene (sammenliknet med uaffisert muskulatur) for CD4, MHC- I, TNFα, IL1b, Viperin and Mx 1. Apoptose-markøren Caspase-3 var oppregulert i alle røde flekker. IL10 var kraftig nedregulert i samtlige røde flekker, mens en beskjeden oppregulering ble observert i svarte flekker.
Resultatene drøftes opp mot PRVs rolle i utviklingen av svarte flekker
