Vaksinasjon er det viktigste sykdomsforebyggende tiltaket i oppdrett av atlantisk laks. Selv om vaksiner mot bakterielle sykdommer har vist seg å være svært effektive, oppnås ikke samme beskyttende effekt med dagens virusvaksiner. Virussykdommer er fortsatt en stor utfordring for næringen, og en av disse er pankreassykdom forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). SAV-vaksinene som brukes i akvakultur i dag, er inaktiverte viruspartikler administrert ved intraperitoneal injeksjon (ip.) i pre-smoltfasen. I denne studien ønsket vi å forstå mer av den adaptive humorale immunresponsen mot SAV med spesiell fokus på den lokale responsen i bukhula og vi brukte ip. injeksjon av levende virus for å oppnå en fullstendig immunrespons. Nyetablerte analysemetoder ble brukt for å undersøke B-celle responser opptil ni uker etter smitte med SAV. B-celler som har utviklet seg til celler som skiller ut antistoffer er effektorcellene i den humorale responsen. I denne studien har vi blant annet kvantifisert disse cellene ved en metode kalt ELISPOT.
Forløpet av infeksjonen etter smitte ble analysert med qPCR på hjertevev og SAV ble først påvist etter èn uke. Mengden virus økte fram til to uker for deretter gradvis å minke. Ni uker etter smitte var virusnivået betydelig redusert. Det var ingen dødelighet i forsøket, men etter seks og ni uker var gjennomsnittsvekt hos den SAV-smittede fisken betydelig lavere enn i usmittet kontroll gruppe.
En og to uker etter SAV-smitte økte det totale celletallet i bukhulen, henholdsvis 3 og 6 ganger i forhold til usmittet kontroll, mens andelen IgM+ celler (B-celler) var uendret. I de systemiske lymfoide vevene, hodenyre og milt, var endringene i andelen IgM+ celler beskjeden og det totale celletallet i hodenyre var redusert i SAV-smittet gruppe. Seks til ni uker etter smitte utviklet den spesifikke og virus-nøytraliserende antistoff responsen i serum seg. Dette samsvarte med en virus-indusert økning i antall IgM+ celler og antall antistoff-sekrerende celler i bukhulen. I hodenyre og milt var de SAV-induserte endringene i samme tidsperiode ubetydelige.
Våre resultater identifiserer bukhulen som et viktig immunologisk vev i laks ved SAV-infeksjoner. Mens andre studier i fisk har vist at B-celler er tilstede i buken ved tidlige tidspunkt etter infeksjoner, er vi de første som demonstrerer en signifikant økning av B-celler der, også ved seine tidspunkt etter smitte. Samsvar mellom en økning i antall antistoff-sekrerende celler i buken og utvikling av den spesifikke antistoffresponsen i serum indikerer at bukhulecellene kan spille en vesentlig rolle her. En nærmere klassifisering og identifisering av de B-celle typene som responderer på SAV-infeksjon og sammenligning av responser i smittet og vaksinert laks vil kunne bidra til fremtidig vaksineutvikling.
