Formålet med prosjektet er å undersøke effekten i sjøfasen av ulike produksjonsregimer for stor settefisk. Det er i dag blitt stadig vanligere å produsere en settefisk på 200-300 g, mot tidligere praksis på rundt 80-100 g, og det er interesse for å forskyve utsett i merder ytterligere til 600g og enda større. Det brukes i dag flere ulike strategier for stor settefisk i RAS, med kombinasjon av mørkeperiode/ikke mørkeperiode og bruk av brakkvann eller utsett direkte fra ferskvann til sjø. Imidlertid er disse strategiene bare i liten grad basert på funn fra kontrollerte forsøk, og det er behov for å teste effekten av ulike strategier på velferd, helse og vekst både i RAS og i sjøvannsfasen. Hensikten med forsøket var derfor å sammenligne ulike produksjonsregimer i RAS (salinitet, lysstyring og størrelse ved utsett) med tanke på tilvekst, overlevelse, helse og kjønnsmodning etter overføring til nøter i sjø.
Responsvariabler i forsøket var vekst (SGR, TGC), % overlevelse, GSI, gjellehistologi, velferds-score, skinn-helse, immunologi, osmoregulering og kvalitet (pigmentering, deformiteter).
Fire ulike produksjonsregimer (±fotoperiode vintersignal, 6 uker med kort dag, ±brakkvann 12 ppt) med utsett på to fiskestørrelser (ca 200 og 600 g) som ble sammenlignet med et tradisjonelt smolt-produksjons regime (lysstyring med vintersignal i FW RAS, utsett i sjø ved 100). Totalt var det 9 ulike behandlinger i duplikat.
Før utsett av fisk i sjøvann ble det gjort sjøvannstester etter standard prosedyrer (72 h, 34 ppt). Ingen dødelighet ble registrert i sjøvannstestene, og fisk fra alle behandlinger hadde evne til å ioneregulere i sjøvann i testene som ble gjennomført. Det ble også gjort analyser av gjelle Natrium-Kalium ATPase (NKA) i hele RAS perioden. Aktiviteten av enzymet avtok fra august til desember, men var fortsatt rundt 9 (µmol ADP/mg protein/time) i alle grupper ved utsett av 600 g fisken, noe som regnes som tilstrekkelig for en god sjøvannstoleranse. Overlevelse etter utsett i sjø bekreftet at alle behandlinger var i stand til å ioneregulere i sjøvann. Dødelighet i sjø de første 5 uker etter utsett var mellom 1.1-3.8% og var ikke relatert til behandling i RAS. Overlevelsen i sjø var på 93%, og det var ingen signifikante effekter av behandling i RAS.
Resultatene fra forsøket viser at fravær av et vintersignal har en positiv effekt på vekst i RAS, men gir en redusert vekst etter utsett i sjø, særlig ved utsett av 250 g fisk. Men det var størrelse ved utsett som hadde størst betydning for vekst i sjøfasen. Forsøket ble avsluttet når fisken var i snitt 4.5 kg, og da var 100 g kontroll størst (4.9 kg), mens 600 g utsettet var minst (ca 4 kg).
Kjønnsmodning, spesielt hos hannfisk ble fulgt nøye i hele forsøket, både i RAS og i sjø. Det var en økning i gonadosomatisk index (GSI) og andel kjønnsmoden hannfisk fra 200 til 600 g i RAS. Ved uttak av fisk ved 200 g ble det funnet 2.5% moden hannfisk, mens dette var økt til 5% ved uttaket ved 600 g. Det var imidlertid ingen signifikante effekter av lysbehandling eller salinitet. I sjøfasen av forsøket ble det ikke funnet kjønnsmodne hanner ved uttakene i mai, september eller november, men GSI var høyere i 600 g fisk i mai sammenlignet med de andre gruppene, mens det var ingen forskjell ved slakt i november.
Kvalitet av fisken er vurdert ved slakt, det var ingen effekt av behandling på fett og farge i filet målt ved hjelp av Photofish, men gaping var høyere i 600 g utsett, og slakteutbyttet var noe lavere sammenlignet med de andre gruppene.
