Presisjonsavl har tre mål: (1) å kunna selektera dei beste individa for avl med stor nøyaktighet for å maksimera genetisk framgang, (2) å unngå skadelige bivirkninger av seleksjon, og (3) å bevara genetisk variasjon i avlspopulasjonen slik at ein ikkje tapar framtidig avlsframgang.

Forskinga vår nå er fokusert på å få nøyaktige avlsverdiar som i (1). Det nettopp publiserte genkartet for atlantisk laks er svært nyttig for å få til dette. Meir enn 4 millionar SNP-ar (DNA-posisjonar med variasjon) blei funne. Men å finna dei SNP-ane som har betydning for ein gitt interessant eigenskap blant så mange mulege, er som å leita etter nåla i høystakken. For å testa seleksjonsmetoden vår brukte vi pankreassjuksom (PD) og feittinnhald i muskel som døme. I tillegg til fenotypar for eigenskapane brukte vi genekspresjonsprofilering og metylasjonsprofilar for å velja SNP-ar som ga best nøyaktighet for dei genomiske avlsverdiane. Ein kombinasjon av genomisk slektskap, PLS (Partial Least Squares) for kort-intervall-vekting av SNP-ane, og Bayesiansk forhåndsvekting av genomiske områder basert på ekstra informasjon om genekspresjon og metylasjon, blei brukt for å maksimera nøyaktigheten til dei genomiske avlsverdiestimata. Nøyaktigheten blei testa med kryssvalidering. Signifikant, opp mot 10%, betring i nøyaktighet blei funne samanlikna med GBLUP (Genomic Best Linear Unbiased Prediction). Og auken i nøyaktighet var gyldig for større genetiske avstandar. Dette betyr at SNP-effektane kan estimerast i ein del av populasjonen og brukast til å finna genomiske avlsverdiar i ein heilt annan del.