Akvakultur er en industri i vekst og har fra 1985 til 2013 økt produksjonen fra 7,7 til 70,1 millioner tonn [1]. Av de totale produksjonskostnadene i vekstfasen i sjø utgjør fôrkostnadene ca. 60%. Fôrkostandene kan reduseres ved å gjøre laksen mer fôreffektiv. FCR (Feed Conversion Ratio) kan defineres som g fôropptak / g tilvekst. En forbedret FCR vil redusere produksjonskostnadene. Laksen må ha en større evne til å fordøye, absorbere, og metabolisere næringsstoffer til produksjon av filet. Tidligere studier har vist en relativ lav genetisk korrelasjon mellom tilvekst og fôropptak (0,3-0,5) [2 og 3], slik at indirekte seleksjon via tilvekst nødvendigvis ikke er effektiv. Det er derfor behov for å finne nye måleparametere i avlsarbeidet for fôreffektivitet. Det er imidlertid store utfordringer med å måle fôreffektivitet direkte, fordi individuell registering av fôropptak er vanskelig å gjennomføre med dagens metoder i sjø.

 I forsøket ble det undersøkt om det er variasjon i fordøyelighet mellom 129 individer fra 14 ulike familier hos laks. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom familier i fordøyelighet av nitrogen (P = 0,006) og karbon (P = 0,0005), med en estimert arvegrad for fordøyelighet av nitrogen på 49 % og av karbon på 59 %. Fordøyelighet synes imidlertid å ha en sterkt ugunstig genetisk korrelasjon med tilvekst (r = -0,97). En mulig forklaring på dette kan være at høyere tilvekst gir høyere fôropptak, som igjen øker passasjehastighet i fordøyelseskanalen og gir lavere fordøyelighet. På den annen side er tilvekst forventet å bedre FCR av fordøyde næringsstoffer ved at en relativt større andel av næringsstoffene brukes til vekst, mens en relativt mindre andel brukes til vedlikehold av eksisterende kroppsmasse. På et større materiale, der FCR ble målt på familienivå (to gjentak per familie) ble det funnet en klart gunstig genetisk korrelasjon mellom tilvekst og FCR (r = -0.67). De gunstige effektene av tilvekst oppveier dermed klart de ugunstige effektene på fordøyelighet. Resultatet indikerer imidlertid også at det er betydelig variasjon i FCR som hverken kan knyttes til tilvekst eller fordøyelighet. Det er derfor viktig å undersøke om det er andre potensielle fenotyper som kan forklare mer av variasjon i fôreffektivitet.