Vi har fulgt laksefamilier selektert for HØY og LAV ekspresjon av delta-6b genet i tre generasjoner. Delta-6 genet er sentralt i omdanningen av fettsyren ALA til de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, som er viktige for kvaliteten på fileten og fiskehelsen.

 I generasjon 1 identifiserte vi tre SNP-er (genmarkører) som ligger i delta-6 genet med signifikant effekt på mengde EPA og DHA i lever. Et stort antall gener var ulikt utrykt mellom HØY- og LAV-gruppene.

 I generasjon 2 fant vi at HØY-gruppen hadde lavere dødelighet i sjø, mindre mengde visceralt fett, lavere mengde av de inflammatoriske markørene ASAT, ALAT og COX2 enn LAV-gruppen. I tillegg fant vi økt forekomst av fettlever i HØY-gruppen sammenlignet med LAV-gruppen. Når HØY-gruppen ble fôret med planteolje utviklet den ikke fettlever i motsetning til LAV-gruppen. Når vi verifiserte SNP-ene fra generasjon 1 i fisk fra generasjon 2 så fant vi en nær dobling av mengde EPA og DHA i leveren til fisk med det ene allelet sammenlignet med det andre allelet. 

I generasjon 3 fant vi, som i generasjon 2, høyere nivå av EPA og DHA i lever i HØY-gruppen enn LAV-gruppen, og bedre kapasitet til å utnytte ALA fra planteolje til å produsere EPA og DHA.  

Generelt så var det små effekter på mengde EPA og DHA i muskel.

Konklusjon: våre forsøk viser en genetisk forskjell i laksens kapasitet å produsere EPA og DHA. Studiene viser også et samspill mellom genetikk og fôr som påvirker laksens evne til å utnytte planteråvarer uten negative effekter på helse.