Gjellesykdom pga laksepoxvirus (Salmon gill poxvirus disease/SGPVD) kan gi utbrudd med høy, akutt dødelighet hos oppdrettslaks. De fleste rene utbrudd av SGPVD skjer i ferskvannsanlegg, mens utbrudd i sjø ofte er mer komplekse der flere agens er involvert. Laksepoxvirus er beslektet med «koppeviruset» som infiserer pattedyr, og er et stort DNA-virus med mer enn 200 gener. Viruset infiserer fiskens gjelleepitel, og en vanlig observasjon under utbrudd er apoptose og økt epitelcelleproliferasjon som fører til redusert respiratorisk overflate.

I det NFR-finansierte prosjektet SALPOX samlet vi inn gjelleprøver under et naturlig laksepox-utbrudd i settefiskanlegg, fra tre separate kar, og under flere faser av sykdomsforløpet. Utbruddet hadde et lignende forløp i alle tre kar med en dødelighetstopp på ca tre dager og vi tok prøvene under tidlig infeksjonsfase, under den akutte mortalitetsfasen, og under den senere regenereringsfasen. Prøvene ble analysert for virus med qPCR, histologisk og transkriptomet ble undersøkt med microarrayanalyser.

Genuttrykket i gjellene i den akutte infeksjonsfasen var godt samstemt med patologiske funn, og det ble observert oppregulering av pro-apoptotiske og proliferative gener, sammen med endringer i uttrykk av ionekanaler og slimdannende (mucus)proteiner. Den interferon-regulerte antiviralresponsen var kraftig oppregulert og tett korrelert med virusmengden i gjellene. Uttrykket av kjemokiner endret seg dramatisk under utbruddet, men transkriptomdataene tydet ikke på rekruttering av lymfocytter og adaptiv immunaktivitet i gjellene, selv ikke i den senere regenereringsfasen. Disse dataene gir grunnlag for ny innsikt i samspillet mellom poxvirus og laksens gjeller, og et utgangspunkt for å identifisere markørgener som korrelerer med patologiske forandringer og vertens immunrespons.