Gjellehelse er en stadig økende utfordring innen akvakultur. Intensiv drift og nye drifts- og behandlingsmetoder skaper stadig nye utfordringer, og den siste tiden har vi opplevd flere alvorlige tilfeller av en tilstand beskrevet som spontan gjelleblødning hos ellers tilsynelatende frisk atlantisk laks. Disse tilfellene har fordelt seg både på ferskvanns- og sjølokaliteter i flere land. Svært lite er kjent rundt årsaken til denne tilstanden. 

Vi har valgt å se nærmere på tilstanden i ferskvannsfasen i tilknytning til settefiskanlegg med resirkuleringsteknologi (RAS). Ofte er eneste funn histologiske forandringer med nedbrytning av lamellenes indre karstruktur. PCR-analyser for kjente gjelle- patogener er i de fleste tilfeller negative, og i de tilfellene med positive PCR-funn er det ingen systematikk i forekomst av agens. Innledende undersøkelser ved hjelp av transmisjon elektronmikroskopi (TEM) tyder på at tilstanden skyldes degenerative forandringer i cellene som utgjør lamellene indre karstruktur, de såkalte pilarcellene. Dette peker i retning av at tilstanden er knyttet til vannkvalitet og har et ikke-infeksiøst opphav.

Ved hjelp av TEM som et forskningsverktøy har vi nå muligheten til å undersøke ulike vannparametere for å vurdere hvilken effekt disse kan ha på lamellenes pilarceller. På denne måten ønsker vi å avdekke risikofaktorer for gjelleblødning hos laks i RAS og bidra til at lidelsen effektivt kan forebygges i framtiden.

Presentasjonen vil inneholde beskrivelse av tilstanden klinisk, histologisk og innledende TEM studier.