Det interbrankiale lymfoide vev (ILT), ble til tross for dets størrelse og utbredelse i gjeller ikke beskrevet før i 2008. Sammenlignet med slimhinneassosiert lymfoid vev hos andre dyrearter fremstår det som unikt i sin struktur og sammensetning. Slimhinneassosiert lymfoide vev er dårlig karakterisert i laverestående vertebrater som fisk og kunnskap om disse er essensielt for en riktig forståelse av fiskens immunforsvar og hvordan dette best mulig kan stimuleres mot invasjon av patogener. I laks er ILT strategisk plassert i den interbrankiale kløften og brer seg helt ut til enden av de frie gjellefilamentene. Vevet holdes sammen av et svamplignende nettverk av epitelceller infiltrert av hovedsakelig T-lymfocytter, en del MHC class II positive celler og ett fåtall B-celler. Ned mot den interbrankeale kløften er vevet avgrenset av en basalmembran og mot lumen en slimhinneoverflate bestående av epitelceller og gobletceller (slimceller). Vevet har store strukturelle likheter med tymus, men mangler viktige komponenter for å være et primært lymfatisk vev.

Som en videre strategi for å tilnærme oss den funksjonelle rollen til dette vevet har vi valgt å se på uttrykket av gener og hvordan disse sammenlignet med andre vev som tymus, hodenyre og gjelle kan si noe om hvilke immunologiske funksjoner/prosesser som er viktige i dette vevet. Resultatene presentert her er basert på NGS transkripsjonsanalyser og peker mot et finstemt lymfoid nettverk ansvarlig for immunregulering, lymfocytt transport, toleranse og trolig antigenpresentering. Vevet viser likheter med lymfoide T-celle soner og kan representere en tidlig evolusjonær form av sekundært lymfoid vev som beskrevet i pattedyr.