En viktig strategi for å sikre bærekraftig vekst i lakseoppdrett er å utnytte mer eksponerte lokaliteter, som tilsier høyere vannstrømstyrke og kraftigere bølger. For å sikre fiskens velferd og ytelse er det i denne sammenheng viktig å forstå fiskenes fysiologiske begrensninger både mot nye og eksisterende miljøutfordringer. Ved Havforskningsinstituttet i Matre har vi derfor gjennomført en rekke eksperimenter med svømmetunnel, hvor fiskenes svømme-evne og stoffskifte ble målt under forskjellige relevante betingelser. Resultatene gir et nyansert bilde av fiskens fysiologiske begrensninger, som må være det sentrale utgangspunkt når nye oppdretts-lokaliteter skal velges. Spesifikt har vi undersøkt hvordan svømmekapasiteten og energiforbruket avhenger av fiskens størrelse, akklimert temperatur, hypoksi, saltholdighet, amøbegjellesykdom, ploiditet (steril laks) og betydning av varighet av sterk vannstrøm. Alle disse faktorer påvirker laksens grenseverdier, hvor særlig størrelse, temperatur og sykdom har stor betydning for svømmekapasiteten. Vi har også undersøkt rognkjeksens toleranse for vannstrøm, temperatur, stress og hypoksi. Et dilemma med rensefiskene er at disse er svært ulike laksen i deres basale fysiologi og miljøpreferanser, og lokaliteter hvor laksen trives er ikke nødvendigvis egnet for rensefiskene. Rognkjeksen har sammenlignet med laksen en lav aerob kapasitet, en smalere termisk nisje og lavere vannstrømtoleranse, selv når den har mulighet for å suge seg fast til substrat. Disse små rensefiskene er derfor utsatt for en langt større risiko for uakseptabel velferd i merder enn for den til sammenligning mer robuste laksen.