Den naturlige fordelingen av de infesterende lakseluslarver i kyst og fjord varierer i rom og tid. Parasittens plassering avhenger av larvestadium som påvirkes ulikt av lys, saltholdighet, dyp og vannstrøm. Innenfor en rekke forskningsområder er det ønskelig å vite mer om deres eksakte plassering, blant annet for å validere spredningsmodeller som predikerer deres distribusjon og for å optimalisere effekter av forebyggende teknologi. Kunnskap om larvenes romlige fordeling, daglige vandring, atferdsrespons på lavere saltholdighet og overlevelse når de oppholder seg innimellom annet plankton gjennom sesongene er avgjørende for å forstå deres økologi. Slik kunnskap kan benyttes til å utvikle forebyggende og prediktive verktøy for å begrense deres påvirkning. For å undersøke luselarvenes utbredelse i feltprøvetaking eller eksperiment kreves observasjon og telling av luselarver i komplekse vannprøver med ulike plankton tilstede. På grunn av luselarvenes meget lave tetthet iblant plankton må det samles betydelige antall prøver, og mengde vann, for å svare på spørsmål om distribusjonen. Undersøkelse av store mengder prøver krever en alternativ metode enn tradisjonell mikroskopi, da kostnaden og arbeidet i en slik analyse er enorm.
Bruken av molekylære, genetiske og automatiserte optiske metoder har derfor blitt utviklet og sammenlignet med hensyn på effektivitet for telling av lus i standardiserte planktonprøver. Metodene inkluderer tradisjonell mikroskopi, fluorescensmikroskopi, automatisk luselarveteller og 2 ulike PCR-teknikker. Prosentvis suksess med kvantifisering, tid og driftskostnader er blitt sammenlignet mellom metodene.
Foreløpige data og analyser viser at bruk av mikroskop fortsatt gir den mest nøyaktige luseidentifikasjon og bestemmelse av antall. Ved tilsetting av fluorescens ble prøvene gjennomgått i mikroskopet på kortere tid. Automatisk luselarvetelling med «fluid analyse» hadde en lavere nøyaktighet, var betydelig raskere, mindre arbeidskrevende og billigere. Den nye genetiske metoden (PCR) var mer nøyaktig enn automatisk luselarvetelling, men tellingene ble mer variable og kostnadene betydelig høyere sammenlignet med alle andre metoder. Oppdaterte resultat vil bli presentert.
