Lakselus er som fisk et vekselvarmt (poikiloterm) dyr og har samme temperatur som vannet omkring. Vanntemperaturen har derfor stor innflytelse på hvordan lakselusen trives og på hvor fort den utvikler seg. For å studere dette har vi smittet fisk med copepoditter og overvåket utviklingen frem til voksen på en rekke vanntemperaturer fra 3 °C-24 °C.

Utviklingstraten til lakselusen øker tilnærmelsesvis eksponentielt med økende temperatur. Lusen bruker ikke bare færre dager på utviklingen når temperaturen øker, men også færre døgngrader. Et eksempel er at de fleste hunner var voksne etter 400 døgngrader ved 6 °C (67 dager), men brukte bare ca. 300 døgngrader ved 21 °C (14 dager). Lusen utviklet seg altså nesten 5 ganger raskere og brukte ca. 25 % færre døgngrader på utviklingen. Den ble også mindre i størrelse som voksen på høy temperatur. 

Ved den laveste (3 °C) og høyeste temperaturen (24 °C) var det svært høy dødelighet av preadulte, men noen få hanner og hunner klarte å bli adulte på 3 °C. På 24 °C klarte ikke hunnene å bli adulte, og kun noen veldig få hanner klarte å bli voksne.

Lusen skifter skall 5 ganger på fisken før den blir voksen og vi har beskrevet lusens utvikling med en skallskifteindeks. Skallskifteindeksen har vi definert slik at den beskriver gjennomsnittlig antall skallskifter pr. capita i en cohort av lus ved et gitt tidspunkt etter smitte og den har en verdi fra 0-5. Indeksen beskriver også stadiumfordelingen av lakselusen på fisken ved et gitt tidspunkt etter smitte.

Skallskifteindeksen og dataene vi har opparbeidet har gjort det mulig å lage modeller som:

- beskriver vekstrate som en funksjon av temperatur

- beskriver stadiumfordeling gitt temperatur og tid etter smitte

- beskriver når luselarvene en finner ved lusetellinger blir voksne ved en gitt vanntemperatur

- beskriver eggproduksjon som en funksjon av temperatur