Berggylt (Labrus bergylta) er en hyppig brukt lusespiser i intensivt lakseoppdrett. For ikke å påvirke de naturlige bestandene, og også for å sikre en jevn tilgang på denne typen rensefisk, er det etablert en rekke oppdrettsanlegg for berggylt. Dessverre er sykdom og stor dødelighet en betydelig utfordring i disse anleggene. Viktige skritt mot produksjon av effektiv og sunn berggylt er tatt, men kunnskapsgrunnlaget om behov og gode kilder for næringsstoffer, riktig fôrstruktur, tarmhelse og tarmfunksjon er mangelfullt. Tidligere studier har vist at berggylt i oppdrett kan ha markerte betennelsesreaksjoner i tarmvevet, noe som tyder på dårlig tarmhelse og dermed redusert tarmfunksjon. Dette kan ha sammenheng med næringsstoffmangler og ubalanser, og ugunstige råvarer som kan inneholde antinæringsstoffer og andre utfordrende komponenter.
Vi vil presentere resultater fra et 4-ukers foringsforsøk der berggylt (2014-årgang, snittvekt ved forsøksstart 75 gram) ble fôret enten et referansefôr eller det samme fôret tilsatt i) soyasaponin som er et antinæringsstoff som utfordrer immunforsvaret (0,7%), ii) et kommersielt prebiotikum (Aquate™ SG, 0,4%) eller iii) en kombinasjon av soyasaponin og prebiotikum. Ved avslutning av forsøket ble fiskevekt og organindekser registrert, og det det tatt ut prøver fra blod, tarmvev og tarminnhold for analyser av en rekke markører for tarmhelse og tarmbetennelse.
Resultatene viste kun små forskjeller i fiskevekst mellom de ulike fôrgruppene, men saponin, både alene og i kombinasjon med prebiotika, førte til høyere relativ tarmvekt. Det var få endringer i blodmarkørene som følge av endring i fôrsammensetning, men saponin, både alene og i kombinasjon med prebiotika, reduserte kolesterolnivå i blodplasma. Tarmens tørrstoffinnhold og aktivitetsnivåer av fordøyelsesenzymer var ikke vesentlig påvirket av fôrtilsettingene. Histologiske undersøkelser av berggylttarmen viste tydelige endringer som følge av saponininnblandingen, både alene og i kombinasjon med prebiotika. Endringene tydet på en pågående betennelsesreaksjon med økt forekomst av immunceller i tarmvevet, spesielt i de distale (bakre) delene av tarmen. Genutrykksanalyser gjort ved hjelp av RNA-sekvensering gjenspeilte de histologiske og biokjemiske endringene forårsaket av saponinbehandlingen. Resultatene viste tydelig aktivering av flere forsvarsmekanismer i tarmen og oppregulering av en rekke gener relatert til immun-, barriere- og stressfunksjon. Cytokiner, kjemokiner og deres reseptorer samt en rekke immunglobuliner var aktivert. Reduserte ekspresjonsnivåer for fordøyelsesenzymer indikerte hemmende effekter, mens kolesterol-syntesen var aktivert. Det ble også registrert endrede ekspresjonsprofiler for en rekke transportører som er involvert i næringsopptak og i opprettholdelse av væskebalanse. Studien har gitt ny grunnleggende innsikt i berggyltarmens anatomi, fordøyelses- og immunfunksjon, og har demonstrert at tarmfunksjon og -helse påvirkes i vesentlig grad av fôrets sammensetning.
