Kommersielle snorkelmerder gir betydelig redusert lusepåslag hele året

20 april 10:45 - 12:00
Kunst

Kommersielle snorkelmerder gir betydelig redusert lusepåslag hele året

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er et stort problem i lakseoppdrett. I den siste tiden har man begynt å utvikle metoder som skal forhindre eller minimere kontakt mellom lakselusens parasitterende larver og laksen. Lakseluslarvene befinner seg oftest i de øverste vannlagene, og det er i denne fasen at lakselusen sprer seg til nye verter. De nye metodene bruker strategier som utnytter lakselus larvene sin posisjon i de øverste vannlagene for å minimere kontakt mellom lakselus og laks. Blant disse metodene finner vi den nylig utviklede snorkelmerd-teknologien, som består av en standard merd med en smal tube eller snorkel som er sydd fast til et tak-nett. Med denne teknologien unngår laksen de øverste vannlagene hvor lakselusen oftest befinner seg, mens de gjennom snorkelen, som er ugjennomtrengelig for lakselus larvene, får adgang til luft som den trenger for å fylle svømmeblæren og opprettholde oppdrift.

Ved et kommersielt anlegg i Ryfylke området (nord for Ombo) ble det høsten 2016 satt ut 1 million laksesmolt i tre vanlige merder og tre snorkelmerder (10 m dyp snorkel) for å teste effekten av snorkelmerd-teknologien på lakselus og generell produksjonsytelse gjennom en full produksjonssyklus. Lusetellinger og gjelle-scoring, utført annenhver uke, viste at nivå av fastsittende lakselus ble redusert med 80% i snorkelmerdene, mens intensiteten av AGD-utbrudd var noe høyere. I løpet av høsten 2016 var antall behandlinger likt mellom merdene (Slice og hydrogenperoksidbehandling), mens i 2017 ble antall behandlinger i snorkelmerdene halvert i forhold til kontrollmerdene (Thermolicer og Hydrogenperoksidbehandling). Mengden rensefisk har vært den samme i alle merdene, men det har vært utfordringer med å få rensefisken til å fungere i snorkelmerdene. Det ble også funnet antydninger til at snorkelmerdene kan redusere forekomst av bendelormer.

Høsten 2017 ble det startet kommersielt forsøk med ulike dybder på snorkel for å studere lusepåslag, gjelleinfeksjoner, forekomst av bendelorm og rensefiskens effektivitet. Allerede ser vi at den lusereduserende effekten av snorkelen øker med dyp.