Vi har sett på sammenhengen mellom innslaget av rømt oppdrettslaks i et vassdrag og lokal oppdrettsaktivitet, samtidig som vi tar hensyn til andre faktorer som kan påvirke innslaget av rømt oppdrettslaks. Innslaget kan måles som andel eller antall oppdrettslaks i en villaksbestand, mens oppdrettsaktiviteten forbundet med et vassdrag er veid med avstand fra vassdrag til anleggene slik at anlegg som ligger nære vektes høyere enn anlegg som ligger lenger unna. Modellene våre viser at det å ha liten oppdrettsaktivitet i nærområdet gir lakseelver en viss beskyttelse mot at rømt oppdrettslaks vandrer opp i vassdragene og blander seg med villaksbestandene. Vi ser også at elver med stor vannføring tiltrekker seg flere rømte oppdrettslaks; det gjør også vassdrag med mange villaks. Samtidig virker mange villaks (tallrike bestander) positivt ved at de tynner ut betydningen av rømt oppdrettslaks, slik at andelen rømt oppdrettslaks blir lavere i vassdrag med sterke villaksbestander.

 Det kritiske for villaksbestandene er ikke nødvendigvis tilstedeværelsen av rømt oppdrettslaks i vassdragene, men i hvilken grad den lykkes med å gyte og krysse seg inn i bestanden. Tidligere studier har vist at større andel rømt oppdrettslaks i bestanden gir høyere genetisk innkrysning men at denne sammenhengen ikke alltid er like sterk; samme andel rømt oppdrettslaks kan føre til stor innkrysning i noen villaksbestander og liten i andre. Våre modeller viser at innkrysningen fra rømt oppdrettslaks inn i ville laksebestander samvarierer positivt med lokal oppdrettsaktivitet, at sterke villaksbestander ser ut til å ha mindre innkrysning og at vannføring, kultivering og kalking også har betydning for innkrysningen av rømt oppdrettslaks i bestandene.