Etter over ti generasjoner med målrettet avl for hurtig vekst vokser oppdrettslaks nå flere ganger så hurtig som villaks under standard oppdrettsbetingelser. Det betyr at ved en gitt alder er oppdrettslaksen vanligvis flere ganger så stor som villaksen. I kontrollerte studier i naturen, hvor avkom av oppdrettslaks og villaks har vært plantet ut som egg, ser man derimot små forskjeller i vekst mellom disse to gruppene på smoltstadiet. Hvorfor er det slik? Kan det være at det rett og slett er for lite føde tilgjengelig for å kunne opprettholde en høy vekstrate i naturen? Eller kan det vært at hurtigvoksende laks ikke er tilpasset naturlige forhold, og dermed selekteres bort gjennom høy dødelighet, enten fordi den ikke klarer å skaffe seg nok mat, eller at den i søken etter mat selv blir spist? For å undersøke dette hentet vi oppdrettet og vill smolt fra Guddalselv hvor de hadde blitt plantet ut som egg 2-4 år tidligere, og røktet dem videre under standard oppdrettsbetingelser ved vår forskningsstasjon på Matre. Dersom manglende tilgang på føde er årsaken til de små vekstforskjellene mellom oppdrettslaks og villaks i naturen forventet vi at oppdrettslaksen ville vokse fra villaksen i etterkant av overføring fra naturen til oppdrettsbetingelser med rikelig tilgang på mat. Derimot, om hurtigvoksende fisk hadde blitt fjernet fra populasjonen gjennom naturlig seleksjon så forventet vi at den resterende oppdrettslaksen ville vokse tilnærmet likt villaksen, også etter at den ble tilbakeført til oppdrettsforhold. Våre resultater dokumenterer at laksen viser sitt sanne jeg etter at den overføres til oppdrettsforhold, ved at oppdrettslaksen vokste fra villaksen. Avkom av oppdrettslaks klekket i naturen fremstår derfor som ulv i fåreklær. Det å kartlegge om naturlig seleksjon kan fjerne ekstreme egenskaper som ikke er tilpasset det naturlige miljøet, eller om egenskaper i stor grad formes etter miljøbetingelsene, er nyttig for å kunne forstå langtidskonsekvensene av innkrysning av rømt laks i ville bestander.