Fiskens skjelettmuskulatur (filét) er det viktigste produktet i havbruk, og er også det vevet som vokser raskest hos fisk. Fiskemuskel vokser gjennom hyperplasi (økning i antall muskelfibre) og hypertrofi (økning i størrelse av muskelfibre), og dynamikken mellom disse kan påvirke den somatiske vekstraten. Forståelsen av mekanismene som styrer fiskelarvers muskelvekst er vesentlig for å kartlegge mulige perioder som påvirker variasjon i fiskens vekstpotensiale. Vårt mål var å kartlegge en mulig dynamisk modell for larvenes muskelvekst og videre vekstpotensiale hos torsk (Gadus morhua), med histologiske og molekylære analyser.
Vi studerte muskelutviklingen hos torskelarver med ulike vekstrater fra to forsøk med forskjellige ernæringsforhold (kort eller lang periode med copepoder eller rotatorier/Artemia) og ett forsøk med forskjellige temperaturregimer i egg- og larve-fasen (startfôret med rotatorier/Artemia). I første forsøk ble larvene fulgt i 60 dager (til 30 mm standard lengde), og i de to senere forsøkene ble torskeyngelen fulgt i 15 mnd.
Torskelarvenes dynamiske muskelvekstmønster var sterkt knyttet til larvenes størrelse (standard lengde, SL), og dette var uavhengig av den somatiske vekstraten. I plommesekkfasen var hypertrofi dominerende (1. fase). Fra startfôring var stratifisert hyperplasi dominerende i spesifikke vekstsoner i hvit muskel (6 - 10 mm SL, 2. fase) og fra 10 – 12 mm SL ble hypertrofi dominerende i hvit muskel, mens rød muskel endret vekstmønster fra hypertrofi til hovedvekt på hyperplasi (3. fase). Ved 15 – 20 mm SL var hypertrofi dominerende i både hvit og rød muskel, og mosaisk hyperplasi (nye muskelfibre innimellom eksisterende) ble gradvis synlig i hvit muskel ved 20 - 30 mm SL. Endringer mellom vekt på hypertrofi eller hyperplasi samsvarte også med ulike stadier i metamorfosen, og kan være en god indikator for metamorfoseprosessen.
Vi fant at startfôring med copepoder/zooplankton hadde en positiv effekt på vekst og muskelutvikling hos torskelarver. For en gitt fiskestørrelse (standard lengde) fant vi større muskelfibre (hypertrofi, umiddelbar effekt) i larvestadiet, og større antall muskelfibre i både tidlig og seint yngelstadium (hyperplasi, langvarig effekt). Inkuberingstemperaturen av egg ga en kortvarig effekt på antall muskelfibre hos nyklekte larver, men forskjellig temperatur i egg-/larvestadiet ga ellers ingen langvarig effekt på muskelvekst hos de som overlevde fram til yngelstadiet.
Den næringsmessige kvaliteten i levendefôret var således viktig for yngelens vekstpotensiale. Perioden med sterkest hyperplasi (6 – 10 mm SL, opptil 20 dager etter klekking) var også perioden med høyest somatisk vekstrate hos larvene. Denne fasen er trolig den viktigste perioden for å påvirke larvenes videre vekstpotensiale gjennom ernærings- og miljøfaktorer.
