Framtidig vekst i akvakulturnæringen er avhengig av god kontroll på sykdommer og patogener. Vaksinasjon mot bakteriesykdommer har vært en suksesshistorie, men for virussykdommer er det store utfordringer. Langvarig og god beskyttelse mot virussykdommer er ikke fullstendig forstått hos laks, og vi mangler gode verktøy for å studere det ervervede immunsystemet. Serologi ved virusinfeksjoner eller etter vaksine har ikke vært brukt i stor grad hos salmonider slik som hos pattedyr. IgM er det dominerende immunoglobulinet hos fisk og er mindre spesifikt og mer kryssreaktivt enn IgG hos pattedyr. I de tilfellene serologi er brukt hos laks har det i hovedsak vært ELISA med hele viruspartikler som antigen. Dette er en tidkrevende metode som krever store mengder antigen og prøvemateriale. En bedre metode kan være nyttig både for å studere antistoffresponser etter virusinfeksjon eller vaksine, og for å identifisere fiskepopulasjoner som har vært eksponert for et virus.
Vi har brukt et kulebasert multiplex immunassay (xMAP) med rekombinante proteiner som antigen for deteksjon av plasma IgM rettet mot ytre kapsidprotein μ1 og det ikke-strukturelle protein μNS fra Piscine orthoreovirus (PRV). Denne metoden er brukt på pattedyr i lang tid, og har vist seg å ha høyere sensitivitet og like bra spesifisitet som ELISA. Andre fordeler er bruk av svært små mengder prøvemateriale og antigen, samt muligheten for å se etter antistoffer mot flere antigener samtidig i samme prøve.
Resultater fra denne metoden brukt på plasma fra et PRV-smittesforsøk indikerte at antistoffproduksjonen ble initiert ca. to uker etter toppfasen av PRV-infeksjonen, sammenfallende med typisk HSMB-patologi. Andre overflateproteiner fra PRV og andre virus ble testet, men klarte ikke å binde spesifikke antistoffer. Dette skyldes trolig at de rekombinante proteinene ikke har vært utsatt for de samme posttranslasjonelle endringene som i virusinfiserte fiskeceller.
Bakteriell lipidmodifisering av proteiner i E. coli ekspresjonssystemer antas å øke og lette rensing av proteiner og gi proteiner med høyere immunogenisiteten. Samtidig fører denne prosessen til at proteinet modifiseres i bakteriens cellemembran istedenfor i cytosol. Denne modifiseringen kan gjøre proteinet lettere å gjenkjenne for spesifikke antistoffer.
Vi har vist at lipidmodifisert σ1 fra PRV gjenkjennes av antistoffer fra PRV 1-infisert laks og PRV 3-infisert regnbueørret og brunørret. Siden σ1 trolig er reseptorbindende og antistoffer mot dette vil kunne være nøytraliserende er dette et verdifullt assay å jobbe videre med. En xMAP med flere virale antigener vil kunne ha stort potensiale for diagnostikk og sykdomskontroll i akvakultur.
