Dyrket biomasse av butare (Alaria esculenta) og sukkertare (Saccharina latissima) ble analysert for jod-, kadmium- og uorganisk arseninnhold, siden høye konsentrasjoner av disse forbindelsene har tidligere blitt rapportert i noen tang og tare arter. Dette kan få betydning for folkehelsen om disse artene brukes i mat. Begge artene hadde lave nivå av uorganisk arsen, mens kadmiuminnholdet i butare var relativt høyt (opptil 2,01 mg kg-1 tørrstoff (TS)) og det samme gjaldt for jodinnholdet i sukkertare (opptil 6568 mg kg-1 TS). Disse resultatene overskrider grenseverdiene fastsatt av den Franske matsikkerhetsmyndigheten for både arsen og jod. Helserisiko tilknyttet bruk av disse to tareartene som mat ble estimert ved å bruke risikofaktorer basert på etablerte tålelige inntaksnivåer fra internasjonale myndigheter. Basert på et moderat spisemønster (3,3 g TS daglig) vil ikke butare bidra til høye kadmiumverdier, mens det daglige inntaket av samme mengden sukkertare vil overskride anbefalt dose av jod. Samtidig er et daglig forbruk av tang og tare i kostholdet lite sannsynlig i en norsk og europeisk sammenheng og et spisemønster basert på en til to måltider ukentlig vil være mer realistisk. I denne sammenhengen kan begge tareartene hjelpe til å forbedre jodstatus i Europa, inkludert i Norge, hvor inntak av jod er for lavt.

Midlertidig kan nivået av giftstoffer i tarebiomassen reduseres ved behandling (f. eks med vasking i ferskvann), men det vil ofte ha negative effekter på produktets næringsinnhold.