I følge legemiddelforkriftene er sluttkontroll-testing av styrke (engelsk: batch potency) obligatorisk for hver produksjonrunde av en veterinær vaksine.  Av dyrevernhensyn bør man imidlertid utvikle og dokumenteres alternativer til smitteforsøkstestene som anbefales i den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.). Som del av NFR-prosjekt 244838 (antistoffmålinger som alternativ til smittetesting), har vi gjennomført to eksperimenter for å undersøke om og eventuelt hvor godt smitteforsøk kan avsløre kvalitetsfeil i produksjonen av flerkomponents-vaksiner for atlantisk laks. Grupper av laks ble immunisert med eksperimentelle vaksineformuleringer som inneholdt den tilsiktede (100%) eller gradvis redusert mengde av henholdsvis Vibrio salmonicida- (studie 1) eller Moritella viscosa- (studie 2) antigen. V. salmonicida-smitten ble utført ved injeksjon som anbefalt i Ph. Eur. mens en veletablert badsmittemodell ble brukt for M. viscosa. Det ble funnet en slående forskjell mellom de to modellene. Stikksmitte med V. salmonicida kunne ikke avdekke noen av de defekte formuleringene (kun vaksine som manglet dette antigenet fullstendig) mens badsmitte med M. viscosa ga redusert beskyttelse i fisk som hadde fått en eksperimentell vaksine i som inneholdt 25% eller mindre av full antigen mengde. Resultatene understreker at det kan være ekstremt stor forskjell mellom smittemodeller når det gjelder batchstyrketesting og evaluering av beskyttende egenskaper, og at det særlig er behov for ytterligere innsats for å finne en bedre kvalitetstest for Vibrio salmonicida- komponenten i dagens laksevaksiner. 

Takk til legemiddelselskapene MSD Animal Health og Vaxxinova (begge Bergen) for levering av eksperimentelle vaksineformuleringer.